Herold

Krigen i Midtøsten, Trump, Russland og USA påvirker prisene og maten vi får på bordet.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

En kikk inn i glasskula sammen med Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri analyse, gir ingen grunn til optimisme. Til tross for at ferske tall fra SSB viser at matprisene nå er på vei ned.

– Generelt så tror jeg vi er i en trend som er veldig vanskelig å bryte, fordi det er så store endringer globalt. Vi får uforutsigbare sjokk, sier han til Nettavisen.

Prisøkninger på grønnsaker og kjøtt

De siste fire årene (2021-2025) har prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer vært 30 prosent. Mens den generelle prisstigningen er på 19 prosent.

Smedshaug omtaler prisstigningen de siste årene som dyster.

– Prisveksten på mat og drikke skiller seg også ut fra andre forbruksvarer, som ikke er i nærheten av prishoppet man ser her, forklarte han på Food-konferansen, mandag i Oslo.

Årsaken er ettervirkningen av pandemien, energikrise, lav kronekurs, ekstremvær, Ukraina-krigen og deglobalisering av nye verdikjeder.

Krigen i Midtøsten spiller også inn i den totale kabalen der industriproduksjon kan gå tapt. Alle usikkerhetsfaktorene til sammen gjør at det må dannes buffere som driver prisene opp.

Barnefamilier sliter med penger til mat

Selv om Smedshaug viser til at nordmenn i snitt bruker en lav andel av inntekten på mat, 9,5 prosent ifølge oppdaterte SSB-tall, erkjenner han at dette tallet skjuler store forskjeller.

Lavinntektsgrupper bruker en langt høyere andel av kronene sine på mat.

Statistikkene viser at barnefamilier og personer med lavest inntekt opplever prisveksten som langt mer brutal enn gjennomsnittstallene antyder.

For dem som faller utenfor de gruppene, så er det ikke noen umiddelbare lyspunkt, påpeker Smedshaug.

Selv om matpriser og lønn har steget omtrent likt over lang tid, har matvarene steget raskere enn lønna de siste par årene, noe som merkes ekstra godt for de som ikke mottar ordinære lønnstillegg.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=c785f5b7-2a78-4745-9bcc-33b961a873bcπ=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Importerte varer øker mest

Siden 2021 har fisk og sjømat økt med 36 prosent og grønnsaker og kjøtt med 32 prosent.

– Jeg tror ikke vi skal ha for store forhåpninger om generelt prisfall, men spesifikke prisfall fremover, sier han.

Råvareprisene på kakao har etter rekordhøye økninger falt tilbake til samme pris som for tre år siden.

Smedshaug mener også at kaffeprisene vil stabilisere seg. Råvareprisene viser et stort fall siden januar i år.

Matinflasjonen i Norge er lavere enn i EU generelt.

Kjøtt og kjøttvarer har økt med 31 prosent mellom 2021 og 2025. Tallet er tilsvarende i EU.

– Det norske jordbruksmodellen har beskyttet det norske markedet fra ustabilitet i det utenlandske markedet, understreker Smedshaug. Men vi slipper likevel ikke unna.

– Frukt, grønnsaker, bær og storfekjøtt er det mest krevende akkurat nå, sier han.

Forklaringen er at stormer og uvær som har ødelagt avlinger. Dyrebestanden har falt en del tilbake og det har vært bekymring for produsentene knyttet til om det blir reguleringer, i tillegg til en klimadiskusjon.

Melkeproduksjonen blir stadig mer effektiv, så du trenger færre mordyr til å produsere melk.

– Det betyr at det blir færre kalver fra melkeproduksjonen på samme melkevolum, sier Smedshaug.

En annen utfordring er at bøndene har spesialisert seg på raser som ikke gir så mye kjøtt på kalvene som for eksempel norsk rødt fe.

– Jordbruket er ganske presset i mange vestlige land, så vi får færre bønder og færre til å produsere kjøtt, sier Smedshaug.

Krigen påvirker prisen i dagligvarebutikken

Inflasjonen og prisene som møter oss i matbutikken er helt avhenger av utfallet i både Midtøsten og i Ukraina.

Prisveksten på importerte varer har økt 33 prosent, altså enda høyere enn økningen her til lands.

Ukraina-krigen sendte sjokk inn i produksjonen av raps- og solsikkeolje. Og selv om fisk og sjømat produseres i Norge, styres prisene av internasjonal handel.

– Den norske landbruksmodellen har fungert som en effektiv buffer som har hindret at de verste internasjonale prisøkningene har landet rett i forbrukernes handlevogn, påpeker Smedshaug.

Mens land som Sverige og Danmark har sett prishopp på meieriprodukter på opp mot 40 prosent har økningen i Norge ligget på 27 prosent fordi mekanismene i den norske modellen har holdt prisveksten mer i sjakk.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=189025