Herold

En av tre sliter med å få økonomien til å gå rundt. Den nye Folkehelseundersøkelsen viser at Notodden ligger i fylkestoppen med folk som sliter økonomisk. Hjartdal følger tett på.

Hvordan har vi det i Telemark? Høsten 2025 deltok 24 500 telemarkinger over 18 år i Folkehelseundersøkelsen, hvor de svarte på spørsmål om livskvalitet, søvn, psykiske plager, helsevaner, tilgang til tilbud i nærmiljøet og mye mer.

Svarprosenten var 40,8 % i Notodden og 41,2 % i Hjartdal.

Svarene viser at Notodden og Hjartdal skiller seg tydelig ut i fylket. Kommunene befinner seg ofte i ytterkantene, spesielt når det gjelder levekår, helse og hvordan de vurderer nærmiljøet sitt.

Spesielt innen livskvalitet svarer telemarkingene mer positivt eller likt i 2025 sammenliknet med forrige undersøkelse i 2021.

Hverdagen har blitt tøffere

Samtidig øker andelen som opplever økonomiske vansker. Mens 19 % slet med å få pengene til å strekke til i 2021, svarer hele 25 % det samme i 2025.

Innbyggere i begge kommunene sier at de opplever økonomisk press. Notodden har fylkets høyeste andel innbyggere som opplever økonomiske vansker (30,6 %), tett fulgt av Hjartdal som ligger på 28,8 %.

Forskjellen mellom Notodden på topp og Fyresdal på bunn er nesten 11 prosentpoeng – en forskjell rapporten beskriver som betydelig.

Blant dem som kun har grunnskole, sliter hele 45,7 % av kvinnene og 41,1 % av mennene med å få økonomien til å strekke til. Til sammenlikning gjelder dette kun 15,2 % av kvinnene og 10,8 % av mennene med mer enn fire års høyere utdanning.

– Hverdagen har blitt tøffere for en del telemarkinger. Dette er viktig kunnskap å ta med seg når kommunene og andre aktører skal utvikle tilbud og tiltak videre, sier fylkesordfører Sven Tore Løkslid.

• Hjartdal scorer lavest av alle kommunene i Telemark på generell tilfredshet med livet, opplevelse av positive følelser, tillit til andre, og stedstilhørighet. De har også den høyeste skåren for negative følelser som tristhet og bekymring
• Notodden har fylkets høyeste gjennomsnittsnivå av psykiske plager. De har også fylkets høyeste andel som opplever høy grad av ensomhet (14,3 %), og den laveste andelen som opplever høy sosial støtte (29,7 %).

Unge voksne sliter mer nå

På noen områder svarer unge voksne, særlig i alderen 30–50 år, mer negativt i 2025 enn de gjorde i 2021. Dette gjelder for eksempel tilgang på sosial støtte, opplevd ensomhet og hvor ofte de er sammen med venner.

– Dette er en bekymringsfull utvikling. Legger samfunnet nok til rette for å ta vare på unge voksne slik at det er mulig for de å mestre hverdagen? Kanskje denne gruppen, som også inneholder mange småbarnsforeldre, hadde det roligere og hodet mer over vannet i pandemien, sier Løkslid.