Herold

Steinkjer-Avisa har den siste tiden belyst hvordan styrerommene i Steinkjer ser ut, og disse undersøkelsene har avdekket noe viktig. Hvordan involverer vi og ansvarliggjør unge voksne i styrerommene? skriver Lars Myhr Sandlund.

Å gi unge voksne i 20-årene ansvar gjennom styreverv og offentlige verv kan også være et viktig virkemiddel for at flere velger å flytte tilbake til Steinkjer etter studier eller de første årene i arbeidslivet.

Mange unge som vokser opp i distriktskommuner flytter ut for å studere eller jobbe. Når de vurderer om de skal flytte hjem igjen, handler det ikke bare om jobbmuligheter, men også om muligheten til å påvirke og bidra til utviklingen av stedet de kommer fra. Dersom kommunen, næringslivet og organisasjonslivet aktivt gir unge voksne plass i styrer, råd og utvalg, sender det et tydelig signal om at de er ønsket og at deres kompetanse blir tatt på alvor.

Bakgrunn: Slik ser styrerommene ut: – Ser heller etter utfyllende kompetanse enn på fødselsdatoen

Selv har jeg hatt forskjellige styreverv siden 16-årsalderen, og kan bekrefte bildet om at unge voksne i styrerommene er en mangelvare. Dette gjelder ikke bare styrerommene i næringslivet, men også offentlige styreverv og i andre organisasjoner. Å være ung i et styre dominert av voksne kan være både lærerikt og krevende. For mange i 20-årene er det første gang de sitter rundt et bord med personer som har langt mer erfaring, ofte både fra arbeidsliv, næringsliv, politikk og organisasjonsliv. Det kan gjøre at man i starten føler på et visst press – man lurer på om man har nok erfaring, om man forstår alle prosessene, eller om meningene man har blir tatt på alvor. Jeg har erfart begge deler, i de aller aller fleste tilfeller blir du tatt på alvor og involvert, men i noen tilfeller kan det også sitte noen i rommet som ikke liker å bli utfordret av «den yngre garde». Dette lærer man å leve med og det preller av jo mer erfaring du får.

Det kan ogsåoppstå generasjonsforskjeller i perspektiver og prioriteringer. Unge kan ha andre erfaringer, være tettere på nye trender, teknologi og samfunnsutvikling, og ofte se saker fra en litt annen vinkel enn de mer erfarne styremedlemmene. Når styret er åpent for disse perspektivene, kan det føre til bedre og mer framtidsrettede beslutninger. For at det skal fungere godt, er det viktig at styret legger til rette for en kultur hvor alle stemmer blir hørt. Unge medlemmer må oppleve at de ikke bare er der for å representere en aldersgruppe, men at de faktisk er likeverdige styremedlemmer med reell påvirkning. Når erfarne styremedlemmer samtidig deler kunnskap og inkluderer de yngre i diskusjoner, kan det skape et sterkt samspill mellom erfaring og nye ideer.

Steinkjer har fåttopp fødselstallene de siste årene, og det er bra, men vi sliter med rekrutteringen til kommunen. Hvorfor er det slik? Jeg opplever at flere unge voksne i 20-årene og starten av 30-årene snakker om at de muligens ønsker å flytte tilbake til Steinkjer, men at det er noe som stopper dem. Har Steinkjer et dårlig rykte, eller er nabokommunene våre flinkere på rekruttering? Jeg mener Steinkjer har noe å lære av spesielt Inderøy og Levanger, her vokser innbyggertallet og rekrutteringen virker å gå rett veg.

Unge voksne bringerofte med seg ny kunnskap, erfaringer og nettverk. Når disse perspektivene får plass i kommunale utvalg, næringsstyrer eller organisasjoner, kan det bidra til mer innovative løsninger og sterkere utviklingskraft lokalt. Samtidig får de unge en følelse av reell innflytelse, noe som kan gjøre det mer attraktivt å etablere seg i kommunen.

Det handler også om tilhørighet og eierskap til lokalsamfunnet. Når unge får ansvar tidlig, opplever de at de ikke bare er innbyggere, men også medskapere av utviklingen i kommunen. Det kan styrke motivasjonen til å bli værende, og det kan gjøre at flere ser for seg en framtid i Steinkjer – både yrkesmessig og sosialt. I tillegg kan unge representanter bidra til at kommunen blir bedre til å forstå hva som skal til for å tiltrekke seg unge voksne: attraktive arbeidsplasser, gode møteplasser, kulturtilbud, boligmuligheter og et levende lokalsamfunn. Når de som selv er i målgruppen deltar i beslutninger, øker sjansen for at politikken og utviklingsarbeidet treffer bedre.

Å gi ungevoksne styreverv og offentlige verv er derfor ikke bare et spørsmål om representasjon. Det er også en strategi for rekruttering, utvikling og tilbakeflytting. Ved å åpne dørene for unge stemmer kan Steinkjer styrke både demokratiet, utviklingskraften og evnen til å få flere unge til å velge kommunen som sitt hjem også i voksenlivet.

En god start for bedre rekruttering til kommunen bør være å involvere flere i styrerommene, både for bredde og kompetanse, men også for flere synsvinkler og andre erfaringer. I selve kommunestyret tenker jeg at det er på høy tid at ungdomsrådet får møte- og talerett.

Mari (23) er eneste styremedlem under 30 år: – Sjokkerende, samtidig forstår jeg det Kvinner i tydelig mindretall: – Det er for dårlig De gamle er eldst, men det er ikke godt nok Kjære mann (60): Det er du som bestemmer Slik ser styrerommene ut: – Ser heller etter utfyllende kompetanse enn på fødselsdatoen