Herold

Hun syns det er fint med oppmerksomhet rundt Natteravnenes arbeid, og lover å ikke gi seg ennå.

– Positive ungdommer

Færre er enn før er ute

– Hyggelig overraskelse

Eli Dimmeldal var én av fem nominerte til årets utgave av Sortlandsprisen, som Sortland Byforening deler ut.

Alpinklubben og fire andre kan vinne Sortlandsprisen

Etter avstemninga ble det klart at hun hadde fått flest stemmer, og prisen ble overrakt på Sortland torg søndag, i forbindelse med tenninga av julegrana.

Dimmeldal har i en årrekke ledet Natteravnene og bidratt til trygghet for ungdom og foreldre i hele Sortland.

– Jeg har vært den som har holdt kontinuiteten i det, og hatt det administrative ansvaret, sier Eli.

Hun har sørget for at noen har vært ute og gått natteravn alle fredager og lørdager gjennom hele året – foruten i ferier og på helligdager. Det har hun gjort i snart 25 år.

Med seg på rundene har hun, eller en av de andre fire ansvarshavende, foreldre med barn i ungdomsskolealder.

– Hvordan ble du engasjert i Natteravnene i utgangspunktet?

– Jeg begynte med det da jeg selv hadde barn på ungdomsskolen, det var vel i starten av 2000-tallet. Så ble jeg spurt om å være med i styret, deretter dannet vi ei ansvarsgruppe på fire personer, rundt 2005. Vi er to igjen som var i den gruppa, og nå er vi fem som bytter på å være ansvarshavende.

Eli synes det er viktig at noen sørger for denne kontinuiteten, ellers er det lett at tilbudet smuldrer bort. Men det gir henne også mye å være ute blant ungdommene.

– De er veldig positive til Natteravnene når vi kommer. Alle vi møter er glade for ordninga. Det synes jeg er givende.

I løpet av alle disse årene har Eli lagt merke til en endring: Ungdom er ikke så mye ute som de var før. Natteravnene ser færre av dem.

– Vi sitter heime og kommuniserer med hverandre via nettet. Det gjelder både ungdom og voksne. Men selv om vi går ute en fredagskveld og kanskje ikke ser ungdom i det hele tatt, så er vi sett. Det er likevel noen som ser oss. Jeg vil tro at de legger merke til at vi er der, sier hun.

Natteravnene skal først og fremst være der som en trygghet.

– Vi har ikke noen myndighet, men er der for at ungdom skal kunne ta kontakt om de trenger hjelp. Og jeg tror jo at vi skaper litt trygghet.

Eli kan ikke huske å ha opplevd noen ugreie hendelser gjennom engasjementet sitt.

– I mai, særlig nettene til den 1. og 16., er det gjerne andre forhold, men da mobiliserer vi bredt og er til stede da også.

– Vi skjønner at ungdommen har lyst til å samles. De har jo egentlig ikke noe sted å være. På ungdomsklubben er det åpent både fredag og lørdag, og vi er alltid innom der. Det er et flott tilbud for de som bruker det, men det er en del som ikke vil være der, sier Eli.

Hun skulle gjerne sett at det fantes flere tilbud. Men tenker at de unge selv må finne ut hva noe sånt skal være og inneholde.

– Jeg vet de jobber bra på ungdomsklubben med å lage et tilbud som flere vil bruke.

– Hva betyr det for deg å få Sortlandsprisen?

– Jeg syns det er fint at det settes søkelys på natteravnene. Jeg tenker mest på saken, men det er greit: jeg har jo jobbet litt med det. Det er også mange andre frivillige som gjør viktige jobber. Jeg ble overrasket over nominasjonen, men det er hyggelig – også at folk har stemt på meg. Det viser jo at jeg har gjort noe nyttig, sier Eli.

Hun har ingen tanker om å gi seg med å gå natteravn med det første.

– Jeg har sagt litt på fleip at jeg skal fortsatte med dette til barnebarna begynner å gå ut. Den eldste er 14.

Vant Sortlandsprisen