Hvordan skal vi som bor litt øde føle oss trygge?
Plus
Det å flytte til Ørje er et av de beste valgene jeg har tatt her i livet. Både for meg, og datteren min. Ørje er ikke noen eventyrverden hvor alt er perfekt, sola skinner hver dag, og du har små alver som hjelper deg med hagearbeidet, men Ørje er en plass hvor barna kan vokse opp trygt og i nær kontakt med naturen.
En blir tatt imot for den man er, uansett hvem du er, hvor du kommer fra, eller hvordan du ser ut. Det er hvert fall mitt inntrykk. I sentrum finner du Bakergaarden, det lokale møtestedet hvor det serveres nydelig kaffe, mat og bakst. Stemningen er vidunderlig og i stil med Ørjes historie. Det er ikke moderne, men det er perfekt. Det er en perfekt illustrasjon på Ørje - varmt, koselig, rolig, god stemning, og inkluderende.
For ikke veldig mange dagene siden skjedde det noe historisk i Ørje. Noen sprengte banken. Overskriftene var over hele Norge, og det var et tema i mange samtaler. På podcaster i storbyen lo de av det. For ja, et bankran i 2026.. I ØRJE?! Jeg skal komme til poenget. Jeg som er oppvokst i Oslo, men har rømt til bygda og funnet roen og tryggheten her, føler meg meget utrygg da det tok politiet 25 minutter å komme frem til banken da den ble sprengt.
TJUEFEM MINUTTER! Hvordan skal vi som bor litt øde føle oss trygge når vi ser at dette er tiden det tar å få hjelp om en situasjon skulle oppstå? Hva om han som luftet hunden like før ranet, hadde gått ut litt senere og vært vitne til det? Slik samfunnet er i dag, med den utviklingen som er, har jeg mine tvil om at han hadde fått snu og gå rolig vekk fra stedet dersom tyvene hadde sett ham. Og hva da? Ville han måtte vente på hjelp i 25 minutter? Ja, jeg tenker i verste tilfelle her, men det er kanskje ikke så rart? Jeg hadde ikke akkurat sett for meg at den lokale banken var et mål for ran.
Så la oss tenke rent hypotetisk; vi har en tollstasjon i nærheten. Det hender at politiet er der, og da ville det tatt bare noen få minutter å komme til Ørje. I følge google maps skal det ta 29 minutter å kjøre fra politistasjonen i Askim til Ørje. Ørje sentrum altså. Oss som bor en bit utenfor ville det tatt lengre tid, spesielt nå som veiene er en blåkopi av thundercoaster på Tusenfryd. 29 minutter skal det ta for Ola Nordmann å kjøre den samme strekningen som politiet brukte 25 minutter på. Klandrer jeg politiet? Så absolutt ikke! Det kuttes i øst og vest, nord og sør, men Gud forby at politikerne kunne kuttet litt i egen lønn.
Politiet gjør så godt de kan, med det de har.
I nabokommunen vår var det en bilulykke hvor en person ikke fulgte tragfikkreglene eller vanlig vett, og gjorde en forbikjøring uten klar sikt. Det endte med kollisjon. Kom politiet da? Nei. De hadde ikke kapasitet, for det var ingen personskade. Mer enn grunn nok for førerkortbeslag, en haug med vitner, men ingen politi. Det forventes gull og grønne skoger av superheltene våre, som risikerer livet i tjeneste. Politikerne gir dem en skål grus og forventer at de skal trylle det om til ett tonn gull.
Jeg flyttet fra Oslo for å føle meg trygg, og for at datteren min skulle ha et trygt sted å vokse opp. Er bygda virkelig det? Jeg må innrømme at jeg ikke lenger føler på den samme tryggheten. Vi trenger politiet også på bygda.