Herold

Venstresidas lefling med totalitære og antidemokratiske ideer har kommet i stadig nye forkledninger de siste hundre åra. Trangen til å ruse seg på utopier til erstatning for sannhet og alminnelig sunn fornuft, har det vist seg vanskelig å få bukt med.

60 år tilbake i tid var det maoister i SUF, seinere AKP (ml-), som hadde vært på historias skraphaug og forsynt seg med ideen om proletariatets diktatur og gjort den til ei religiøs fanesak. I et par tiår var de ei sann plage, ikke minst på universiteter og høgskoler.

De siste åra er det importvaren identitetspolitikk som har heimsøkt så vel studenter som ansatte på de samme utdanningsinstitusjonene. Nøkkelordet er avkolonisering - «alt det gamle vi med jorden jevner». Hvor det som måtte smake av kvit, heterofil og middelaldrende vestlig mann skal bort til fordel for undervisning og forskning om og av urfolk og minoriteter. Noe som i norsk sammenheng er oversatt til Avkolonisering av akademia fra et samisk perspektiv.Slik tittelen var på Astri Dankertsens artikkel i tidsskriftet Slagmark i 2025.

Men det stopper ikke med avkolonisering av akademia. I den nevnte artikkelen skriver Dankertsen at for å forstå hva avkolonisering innebærer i praksis, er det nødvendig å definere kolonialisme «på en måte som er relevant for samiske forhold». Og da handler det om «retten til land og vann, og en erkjennelse av at urfolk fortsatt befinner seg i en kolonial virkelighet».

For Dankertsen og hennes meiningsfeller er alt land nord for Dovre – også kalt Sápmi – en norsk koloni. Et samisk område som trenger å bli frigjort fra kolonimakta Norge.

Dankertsens «koloniale virkelighet» har ingen rot i den virkelige verden. Samene har aldri vært aleine om å befolke Norge nord for Dovre. Like lite som samer var de første til å bosatte seg i disse områdene. Men i den utopien ho opererer i, synes ethvert område hvor en same en eller anna gang har satt sin fot, å være samisk land. Det er som å høre et storserbisk ekko fra Balkan.

Men det er altså denne «koloniale virkelighet» som er utgangspunktet når Dankertsen skal gjennomføre sitt forskningsprosjekt om «fornorsking av språk, folk og land» i det som er kalt «Sør-Sápmi». Et prosjekt som det i fjor haust ble bevilga 11,1 millioner offentlige kroner til.

Det er grunn til å spørre om ikke disse millionene hadde vært bedre anvendt andre steder. Eksempelvis til å skaffe fiskeværet Nervei i Gamvik kommune i Finnmark heilårsveg. Et prosjekt som Nervei har kjempa for i over 60 år. Som et reinbeitedistrikt lyktes med å stanse for 17 år siden. Og som folk i Nervei nå må gå rundt med tiggerstav i håp om å skaffe finansiering til vegen.