Herold

Mens ensomheten økerog frivillige organisasjoner i Trondheim skriker etter lokaler, står gode kjøkkenfasiliteter med sentral plassering tomme. Det er ikke bare dårlig ressursbruk; det er et svikt mot byens eldste og mot frivilligheten som ønsker å bygge fellesskap. Det er på tide å tenke nytt.

Situasjonen rundt bydelskaféeneved byens Helse- og Velferdssentre (HVS) er kritisk. Vi har sett det på Tempe, på Valentinlyst og flere andre steder: Dørene låses, lysene slukkes, og en av nabolagets viktigste møteplasser forsvinner.

Derfor fremmer vi i Arbeiderpartiet nå et verbalforslag i budsjettbehandlingen for 2026, som skal diskuteres i Helse- og velferdsutvalget i dag. Vi krever en konkret plan for å gjenåpne disse lokalene.

Kommunen har erfartat den tradisjonelle driftsmodellen – enten den er kommunal, ideell eller privat – ikke har vært økonomisk bærekraftig slik den er organisert i dag. Resultatet er at dørene låses mens vi venter på en "perfekt" kommersiell løsning som kanskje aldri kommer.

Dette rammer deeldre på helse- og velferdssentrene, deres pårørende og hele nærmiljøet. En bydelskafé er nemlig aldri "bare en kafé". Det er stedet der beboere kan møte barnebarna over en vaffel i trygge omgivelser. Når vi nå diskuterer gjenåpning, må vi sikre et likeverdig tilbud i hele Trondheim. Kvaliteten på tilbudet til våre eldre kan ikke avhenge av hvilken bydel de bor i.

Sannheten er atfrivilligheten er ulikt fordelt i byen vår. Noen bydeler har et voldsomt engasjement, mens andre mangler de samme ressursene. Derfor må vi tørre å tenke større: Vi må åpne dørene for alle organisasjoner som har motivasjon og erfaring til å drive aktivitet der de lokale kreftene ikke strekker til.

Ved å bruke byens samlede frivillige ressurser, kan vi "eksportere" engasjement til de områdene som trenger det mest. For å få til dette trenger vi ikke nye, tunge byråkratiske prosesser. Vi har allerede verktøyet: Kommunens utlånssystem.

Vi låner allerede ut skoler, barnehager og kulturlokaler når kommunen selv ikke bruker dem. Ved å innlemme bydelskaféene i den samme bestillingsbasen, fjerner vi de administrative hindringene. Det blir enklere for både kommunen og organisasjonene, vi reduserer kostnadene til drift, og vi sikrer at lokalene ikke står ubrukte i påvente av permanente løsninger.

Ved å slippe*til frivillige lag, integreringsprosjekter og seniorsatsinger, kan vi:*

• Gjenreise kaféene som inkluderende møteplasser på tvers av generasjoner og kulturer.
• Utnytte kommunens ressurser mer bærekraftig ved å koble driften mot eksisterende ordninger som Nabolagspotten, Områdesatsingen og Kulturenheten.
• Sikre at beboere på sykehjem og omsorgsboliger igjen får liv og røre rundt seg.

Vi har verktøyene og vi har frivilligheten som står klar. Det som mangler nå, er politisk vilje til å handle raskt. Vi har ikke råd til at disse lokalene står og forfaller mens vi utreder saken i årevis.

Arbeiderpartiet vil sørgefor at bydelskaféene igjen blir det de var ment å være: Hjertet i nabolaget. La oss låse opp døra.

Bli med i debatten!