Herold

Namsos banket Viking, men tapte også 2–7 for Flatanger. I Rørvik herjet håndballfeberen i mange år, og skulle vi beskrive Lierne-volleyballen ble superlativene fort brukt opp. Og Bangsund? Ja, de har alltid vært på banen.

I 40 århar jeg levd med og tett på namdalsk idrett. Det er bakgrunnen for reportasjeserien «40 år med historier» som starter i NA denne uka.

Hver uke framover skal jeg ta et dypdykk tilbake i historien. Det vil bli møter med personer du nok har sett i spaltene tidligere, men også med historier som kanskje ikke er fortalt.

Og for å si det sånn; det er nok å ta av.

En av mine første jobber som engasjert sommervikar i NA tilbake i 1986, var å følge Namsos-fotballen tett. Slett ikke så rart, for det var ei tid da klubben spiste kirsebær med de store i norsk fotball.

Et høydepunkt for mange var da Namsos slo Viking ut av cupen i 1986. Siden har pilene mildt sagt pekt ulik veg for de to lagene. Og 40 år etter cupkampen i Kleppen, er bildet totalt ulikt for de to klubbene som møttes den varme sommerdagen i Kleppen i 1986.

For der Viking i sin siste seriekamp i 2025 slo Vålerenga 5–1 og kunne juble som seriemester med billett til play off i Champions League, så tapte Namsos sin siste kamp dette året med 1–4 mot Neset – og ble nummer seks på tabellen på nivå seks!

Kraftkampen for kreftsyke Jo Terje

Kontrastene er store.

Samme ord kan utvilsomt også brukes om Lierne.

Lierne er en av de minste kommunene målt i innbyggertall, men de har samtidig gitt Namdalen noen av de største idrettsøyeblikkene.

Klubbens klatring til norsktoppen i volleyball, attpåtil med både dame- og herrelaget, kan knapt måles mot andre ball-begivenheter.

Men Lierne har mer.De har også Flyktningerennet, de har Laila Kveli og Ole Jørgen Bruvoll, og vi har selvsagt ikke glemt at Frode Estil ble verdensmester. Ane Appelkvist Stenseth har også sine aner fra grensekommunen.

Ytre Namdal har ikke samme snøforhold som libyggen, men de har like fullt en Thomas Hjalmar Westgård i sin midte. Og så har de ikke minst en særdeles interessant håndballhistorie. For ikke å snakke om svømming, som alltid har hatt en viktig plass i NAs spalter.

Da jeg begynte i NA i 1986, hadde Pål Tyldum lagt skiene på hylla. Men Tyldums navn var skrevet inn med gullskrift både i nasjonal og lokal skihistorie. Da hållingene arrangerte NM på ski på slutten av 1990-tallet, var Tyldum sentral i NAs omtale av mesterskapet.

Og mesterskap har det vært mange av i Namdalen, på ulike nivå. Jeg har hatt gleden av å dekke flere norske mesterskap i friidrett på Svenningmoen i Overhalla – med både internasjonale stjerner og namdalske håp på startstreken.

Det samme i Oasen,som har samlet svømmeeliten til dyst så mange ganger – og alltid med Rune Elden i en sentral rolle.

Men om jobben som journalist har gitt meg muligheter til å skrive glade saker om idrettstopper som Mona Holm, Stian Saugestad, Sara Kværnø Saugen, Nina og Mona Solheim, Hans Bakken, Vegard Haukø Sklett, Simen Nysæter – og ikke minst kombinertessene på Namdalseid, så har jeg hatt like stor glede av å dekke bredden i namdalsk idrett.

Det være seg NA-karusellene, fotballcuper, skytterstevner, alpinrenn, judo, badminton, alle løpene – eller hva det måtte være.

Men uansett om det handler om seire eller tap, jubel eller skuffelse – så handler det om mennesker.

For det er møter med menneskene i idretten som serien «40 år med historier» i grunn skal handle om.

Jeg håper du vil finne noe du liker å lese.

God fornøyelse!

– Jeg skriver om ting som har gjort ekstra inntrykk på meg