Herold

Nå har miljøministeren vært på besøk i Larkollen. Han truer med å gripe inn hvis ikke kommunene begrenser antall dispensasjoner for bygging i strandsonen rundt Oslofjorden. I Moss kommune har det borgerlige flertallet gitt en rekke omstridte dispensasjoner. Flere av disse har opposisjonen klaget inn for statsforvalteren, som har vært kritisk til flertallets praksis. Derfor var det nok ikke tilfeldig at statsråden dukket opp i Larkollen. Han vil sette kniven på strupen til politikerne som ikke følger opp det strenge regelverket for bygging i fjæra.

Det borgerlige flertallet i Moss har lagt seg på en linje hvor man gir flere dispensasjoner enn mange andre kommuner rundt Oslofjorden. Men Moss er ikke helt alene om denne kursen, blant annet har Kragerø kommune gitt mange dispensasjoner. Nå har ministeren åpenbart fått nok og varsler en tøffere linje fra høyre hold. Det skjer i forbindelse med at den nye Oslofjordplanen skal ut på høring.

I et intervju i Moss Avis sier statsråden at det ikke er et mål å gripe inn i kommunenes selvbestemmelsesrett. Men han legger ikke skjul på at det finnes sterkere virkemidler i verktøykassa. Her er det flere muligheter, blant annet kan man flytte dispensasjonsmyndigheten fra kommunene til statsforvalteren. Et annet alternativ er å gå inn med statlige planbestemmelser. Selv om dette blir kalt en invitasjon til kommunene, så er beskjeden krystallklar: Det må gis færre dispensasjoner i strandsonen.

For det er ikke en enkelt dispensasjon som ødelegger Oslofjorden. Det er summen av alle tiltakene som gjør en forskjell. Hele 70 prosent av bløtbunnsområdene i fjorden er nå under press og delvis ødelagt. Det samme gjelder for ålegressengene, som igjen rammer en torskebestand som virkelig sliter tungt. Derfor er det så viktig med et felles løft for Oslofjorden.

På et møte i Oslofjorden Friluftsråd fikk regjeringen kritikk for at arbeidet med å redde fjorden mangler både organisering og tempo. For etter fem år med tiltak og politiske løfter så er situasjonen for Oslofjorden fremdeles svært alvorlig. Tareskogen er nesten borte og lurven dekker stadig større deler av fjorden. Jobben med å redde fjorden blir ikke mindre av at hele syv departementer, syv fylkeskommuner og 118 kommuner deler ansvaret. Derfor er det ingen tvil om at det kreves en tydelig ledelse av arbeidet med å gi fjorden nytt liv. Det setter store krav til regjeringen. Det holder ikke bare å fatte vedtak. Man må også ha en plan for hvordan tiltakene faktisk blir satt ut i livet.