Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

De fleste kommunene møter de samme demografiutfordringene – også kalt eldrebølgen – med en strategi for vekst. Logikken er forståelig. Flere tilflyttere gir høyere skatteinngang for kommunen. I tillegg øker overføringene fra staten. Om innflytterne bruker de lovpålagte kommunale tjenestene lite, kan det bli et nettobidrag til den anstrengte kommuneøkonomien. Unge mennesker er da den fremste målgruppen for markedsføringen av kommunen. De er også mest villige til å flytte på seg. Skal veksten bidra varig til bedre kommuneøkonomi, er det imidlertid vesentlig å holde på de som har flyttet hit og bor her. Av den grunn er det heller viktig å gjøre seg attraktiv for småbarnsfamilier.

Få lokalsamfunn har en større arbeidstakermagnet enn Kongsberg. Industrien gjør en durabel innsats for å tiltrekke seg kompetente medarbeidere. Samtidig er industrien konjunkturutsatt. Når oljeprisen stuper, blir det bemanningsreduksjon og fraflytting. Kongsberg kommunes innsats for vekst bør derfor konsentrere seg om å gi reelle alternativer til fraflytting.

Kongsberg kommune er selv en stor arbeidsgiver og er den viktigste leverandøren av partnerarbeidsplasser som rotfester familier i langt større grad enn flyktige teknologiarbeidsplasser. Derfor bør kommunens vekstinnsats konsentrere seg om tiltak som gjør det vanskeligere å flytte fra Kongsberg. Høy kvalitet, godt over landsgjennomsnittet, i alt kommunen og lokalsamfunnet har å tilby bør være ledetråden. Det skaper varig attraktivitet og gjør Kongsberg til det foretrukne bostedet – ikke bare arbeidssted.

Skole og helse er de viktigste områdene som kommunen direkte rår over. Kapasitet på legevakt og fastleger er noe kommunen rår over og som fremmer attraktivitet. Her har jeg forstått at man bestreber seg. Bra!

Skole er et svært viktig punkt for tilflyttende familier. I dag presterer Kongsberg omtrent på landsgjennomsnittet. Det gjør ikke Kongsberg til et foretrukket sted å bosette seg. Hva skal til for å øke kvaliteten? Først og fremst bør lærernormen overholdes. Lærernormen er i seg selv ingen kvalitetsgaranti, bare et kvalitetspotensial. Kommunen bør etablere tiltak som sikrer at dette potensialet blir omsatt til kvalitet for elevene. Det skal ofte ikke så mye til om man har fokus på å utvikle en felles forståelse, et felles verdisyn og en felles kompetanse blant alle medarbeidere. Ref. Fjellhamar skole i vekstkommunen Lørenskog som støttet sine lærere i relasjonsbyggingskompetanse. Det resulterte i færre forstyrrende uromomenter, behovet for tilrettelegging for enkeltelever gikk ned og læringsutbyttet gikk opp.

Tydelige forskningsresultater tyder også på at ekstra fysisk aktivitet, gjerne i starten av skoledagen, og en «lidenskapstime» på slutten, øker trivselen i barneskolen betraktelig og gir bedre skoleresultater. Her har Kongsberg muligheten til å skille seg ut positivt om vi investerer i skolebarna våre. Fysisk aktivitet er et vidt begrep. Trenger vi lærere til å gjennomføre det, eller vil slåball, stolpejakt, klatrevegg med autobelay og lignende kunne gjennomføres med SFOs ungdomsarbeidere? Kan de også ta ansvar for en lidenskapstime?

Våre politikere lovpriser gjerne og med rette frivilligheten. Er de da også villige til å avsette noe penger for å samordne frivilligheten til å motta innflytterfamilier og enkeltpersoner slik at de raskt får et nettverk som de trives med? Å skape en kultur som gir raust innpass til nykommerne bør være et kommunalt ansvar om vi mener alvor med attraktivitet. Skal vi som lokalsamfunn få det til, må andre formål vike. Flytt penger fra markedsføring og andre formål til de konkrete tiltakene som her er nevnt. Husk at «den hollandske tomaten» er perfekt i størrelse, form og farge, i tillegg er den billig, men den smaker ingenting. For å overbevise folk til å flytte med sin familie til Kongsberg må vi tilby konsistens og kvalitet. Det er frøene som vil føre Kongsberg inn i deres hjerter og få dem til å se vårt lokalsamfunn som en reell grobunn for personlig vekst.