Herold

«Hof fortjener en energipolitikk som prioriterer oppgradering av vannkraft og sol på allerede bebygde arealer – ikke et inngjerdet industriområde midt i skogen.»

Hafslund Magnora Sol AS har nåsendt ut utredningsprogram for det planlagte Hof solkraftverk i Holmestrand. Ballen ruller videre.

Selskapet argumenterer forat kommunen ikke bør kunne stanse prosjektet uten «saklig grunn». Men hva er mer saklig enn å verne natur, drikkevann og et høyt verdsatt turområde mot industrialisering?

Solkraftverk i Hof ett skritt nærmere: – Kommuner bør ikke kunne blokkere bærekraftige prosjekter

Anlegget er planlagt med en installert effekt på 50 MW (50 millioner watt). Med paneler på rundt 400 W betyr det omtrent 125 000 solpaneler. Totalarealet er oppgitt til 600 mål (600.000 m²). Deler vi arealet på antall paneler, får vi rundt 4,8 m² per panel.

Dette inkluderer riktignokavstand mellom panelrekker, internveier og tekniske installasjoner. Likevel illustrerer tallet hovedpoenget: Hele området vil bli teknisk dominert.

Det hevdes at områdetallerede er «nedbygget». Ja, det ligger en transformatorstasjon på rundt 30 mål der. Men det betyr ikke at resten – et skogsområde med høy verdi for friluftsliv og kulturhistorie – er et industriområde. Å bruke én teknisk installasjon som argument for full utbygging er en retorisk snarvei.

Et solkraftverk avdenne størrelsen innebærer blant annet:

• Flatehogst av store skogarealer

• Planering og masseforflytning

• Etablering av interne anleggsveier

• Gjerder rundt hele området

• Fundamentering (stålspyd eller betong) i stort omfang

Konsekvensene blirfragmentering av leveområder, tap av biologisk mangfold og økt avrenning.

Terrengets nedslagsfelt munner ut i drikkevannskilden til Vestfold vannverk. Avskoging og komprimering av jordsmonn øke risikoen for avrenning av partikler og forurensning. Skal vi virkelig ta den risikoen?

Nei til solkraftverk i Hof nå, men: – Det er fortsatt muligheter

Området grenser i nord til St. Hansåsen naturreservat, og noen hundre meter øst begynner Sæteråsen naturreservat. Naturinngrep stopper ikke ved gjerdet; kantsoner og økt aktivitet påvirker større arealer enn selve anlegget.

Årsproduksjonen er anslåtttil 51 GWh. Med installert effekt på 50 MW ville maksimal teoretisk produksjon vært 438 GWh dersom anlegget leverte full effekt hele året. Når forventet produksjon er 51 GWh, tilsvarer det en kapasitetsfaktor på rundt 12 prosent.

Norge har et kraftsystemder over 90 prosent av strømmen kommer fra vannkraft. Vannkraftverkene er bygget for å håndtere variasjoner i forbruket. Når produksjon fra sol og vind øker, må vannkraften i større grad brukes til å balansere svingningene. Det betyr hyppigere regulering av turbiner og vannføring.

Det er derfor en grense for hvor mye variabel kraftproduksjon systemet kan integrere, og uansett medfører det økte kostnader til regulering og nett.

Trenger vi å industrialisere skog?

Norge har fortsatt et betydelig potensial for mer kraft gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Modernisering av turbiner og økt effekt kan gi flere TWh uten nye store naturinngrep.

Kjære solkraftverk-bransje!

Til sammenligningvil Hof-anlegget produsere 0,051 TWh per år. En moderat oppgradering av et større vannkraftverk kan gi tilsvarende energimengde.

I tillegg finnesstore arealer på tak, parkeringsplasser og allerede bebygde områder der solkraft kan produseres uten å beslaglegge sammenhengende natur.

At en kommune må kunne dokumentere «saklig grunn» for å si nei til et prosjekt er en selvfølge. Men hensynet til natur, dyreliv, drikkevann, naturreservater og friluftsliv er nettopp saklige og tungtveiende grunner.

Lokaldemokratiet er ikke en formalitet.

Det grønne skiftet kan ikke bli et påskudd for å industrialisere skogsområder som allerede leverer karbonlagring, naturmangfold og rekreasjon.

51 GWh i året kan vanskelig forsvare nedbygging av 600 mål skog. Hof fortjener en energipolitikk som prioriterer oppgradering av vannkraft og sol på allerede bebygde arealer – ikke et inngjerdet industriområde midt i skogen.