Herold

Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Ruth Golden var død 26. februar. I en alder av 104 og et halvt år ble hun eldre enn de fleste kan drømme om. Et aktivt og godt liv og gode gener har nok bidratt med sitt. Men noen forklaring på hvorfor hun oppnådde en så høy alder hadde hun ikke selv.

Ruth Golden ble født i Sandefjord 10. september 1921 – på riktige side av Oslofjorden som hun uttalte til Halden Arbeiderblad da hun fylte 103 år. Hvalfangstbyen Sandefjord satte også preg på Ruths familie. Faren var direktør i Thor Dahls rederi. I 1941 kom hun og tre venninner til Berby for å gå på Alette Goldens Husmorskole på Berby. Husmorskolen på Berby var året før flyttet tilbake til Berby fra Wergelandsveien i Oslo der de tyske okkupantene hadde beslaglagt bygningen til Oslo lærerskole der Alette Goldens Husmorskole holdt til.

Ruth Golden og hennes tre venninner fikk bo på samme rom i skolebygningen på Berby. Sikkert trygt og godt for byjenter fra Sandefjord her langt fra bylivets kjas og mas, og mange tilbud som man måtte se langt etter på Berby. Men det ble et godt opphold med mange gode minner. Hun fortalte om den noe mystiske Alette Golden som svevet som «en ånd» over husmorskolen, litt fjernt fra elevene, men allikevel nærværende. Ruth Golden opplevde også den tyske okkupasjonen med flyktningtrafikk. Men krigen skapte ikke store vanskeligheter på Berby. Det mest spennende var å gå opp til grensa og besøke de svenske grensevaktene der de fikk sjokolade!

Den beste opplevelsen på Berby var nok allikevel at hun traff Reidar Golden som kort før hadde overtatt Berby etter faren Kristian Golden som døde brått og uventet i 1939. Etter at utdannelsen på husmorskolen var gjennomført, traff Ruth igjen Reidar noe senere. Nyttårsaften 1946 giftet de seg og Ruth flyttet inn på Berby. Og Berby var ikke et hvilket som helst gårdsbruk. Over hundre ansatte, husmorskole, stort gartneri, stenhoggeri og sagbruk, kuer, hester og griser, butikk og postkontor. Den gang var det 16 husmannsplasser med mange barn. Det var nok å henge fingrene i og mange å bli kjent med. I et intervju med Ruth Golden i årboka Ida legger hun en ny dimensjon til jaktgleden – det store slitet med å ta hånd om de elgene som ble felt. Da var det saltbaljer som gjaldt. Ruth priset oppfinnelsen av fryseboksen! Å være husfrue på Berby var ikke en «dans på roser». Oppgavene var omfattende og med det stort ansvar.

Da Ruth og Reidar giftet seg, bygde de seg etter hvert et hus på fjellkollen vis-à-vis Husmorskolen. I 1977 skjedde en katastrofe på Berby – den gamle låven brant ned. Det ble ikke nølt – ny låve skulle bygges så lik den gamle som mulig – med klokketårn! Respekten for gården og miljøet sto høyt! I 1981 skjedde en ny katastrofe i Ruths liv – mannen Reidar døde brått. Da var det godt å ha de tre barna de fikk sammen – Knut, Anne og Erik. Og med åra barnebarn og oldebarn.

I 2011 flyttet Ruth Golden fra den store villaen på knatten og til en leilighet vegg i vegg med sin svigerdatter. Det var nok både godt og trygt for begge to. Ruth fulgte nøye med i hva som rørte seg i lokalsamfunnet. Hun var engasjert i at Prestebakke skole skulle legges ned noe hun så på med både bekymring og tristhet. Nok et skritt i å utarme lokalsamfunnet i sitt kjære Idd – på riktig side av Fredriksten festning(!) – som hun sa det.

Hun engasjerte seg bl.a. i å støtte opp under Idd og Enningdalen Historielag som ble stiftet i 1981. Etter at historielaget i 2001 begynte å utgi årboka Ida, bidro Ruth med artikkel fra Berbys historie. Og i 2012-utgaven ble hun behørig intervjuet av Anne-Brit Bjørk. Berby har alltid stilt opp for historielaget. Ikke minst ga dette seg uttrykk ved at de åpnet opp for «Berby-dagene». Dette var utvilsomt et stort skritt for Berby. Hektiske dager med forberedelser og mange aktiviteter ble det mange år med tusenvis av mennesker på Berby i løpet av arrangementshelga. I flere år var det skuespillet «Karl XIIs siste felttog» som var trekkplasteret.

Det siste året har Idd og Enningdalen Historielag samarbeidet med Berby Herregård om å dokumentere Alette Golden Husmorskole – en enestående institusjon i norsk sammenheng som fortsatt har mye av sitt utstyr bevart. Og dermed er ringen sluttet. For Ruth Golden begynte historien med Alette Goldens Husmorskole – og historien sluttet med at dokumentasjonsprosjektet ble satt i gang. Livet er forunderlig!

Det er med stor sorg vi tar farvel med Ruth Golden. Vi takker for en lang historie sammen og for den åpenhet som ble vist historielaget i alle dets mange krumspring og ønsker.

Vi lyser fred over Ruth Goldens minne!