Herold

KrF har fått med seg Frp, Høyre og Senterpartiet slik at et flertall i Stortinget pålegger skoler å tilby gudstjenester i skoletiden.

Når skolen pålegges å tilby gudstjeneste i skoletiden, beveger den seg fra å undervise om religion til deltakelse i religionsutøvelse.

Det har jeg argumentert imot i et innlegg HA, som prest Jan Boye Lystad har gitt et tilsvar på.

Til prest Jan Boye Lystads tilsvar, har jeg følgende å si:

At mitt livssyn ikke inkluderer tro på noe guddommelig, gjør det ikke til et «protestprosjekt».

Det er mitt livssyn.

Og i dette livssynet ligger en tro på mennesket, på vår evne til å tenke selv, lære, skape og samarbeide. Vi er en del av naturen, født frie og med samme menneskeverd. For meg kommer ikke ansvar og moral utenfra, men hvordan mennesker møter hverandre.

Slik jeg ser det, er det ikke noen forutbestemt mening og mål i mitt liv, men at man gjennom bl.a. refleksjon, sosial samhandling, kultur, vitenskap, filosofi og kunst, selv kan fylle livet sitt med det man finner meningsfullt.

Min frihet til å skape mening og mål i mitt liv, skal ikke brukes til å begrense andres frihet til det samme.

Jeg tror god moral oppstår når vi ser verdien i andre mennesker og tar ansvar for hvordan våre handlinger påvirker dem. Jeg tror at vitenskap og kritisk tenkning er de beste verktøyene for å forstå verden rundt oss, for å akseptere alt vi ikke har svar på, og for å bygge motstandskraft mot forenklede eller fryktbaserte forklaringer.

Derfor mener jeg at gudstjenester hører hjemme utenfor skoletid. Der troen kan utøves av de som ønsker det, og der fellesskap kan skapes gjennom ekte frivillighet, nysgjerrighet og invitasjoner på tvers av familier og vennskap.

Jeg vil derfor heller oppfordre foreldre til å invitere egne barn og klassekamerater med til kirkens gudstjenester utenfor skolen. Det ville antakelig gjort langt mer for å styrke fellesskap, integrering og oppslutning om de verdiene vi deler i Norge, enn å tvinge andres barn til å måtte velge mellom å utøve en religion eller sette seg selv utenfor fellesskapet.

Trosutøvelse bør være et valg. Ikke en forutsetning for å være med i skolens fellesskap.

Med dette anser jeg meg ferdig, og det kommer ikke mer fra meg i denne sammenheng.