Herold

1. mars er en dag for å markere likestilling og rettigheter. Men den bør også minne oss om et område der Norge fortsatt har en jobb å gjøre: kvinnehelse.

I mange år har medisinsk forskning i stor grad tatt utgangspunkt i mannskroppen. Konsekvensen er at flere sykdommer som rammer kvinner, fortsatt er dårligere forstått og ofte oppdages for sent. Mange kvinner opplever å leve med smerter og plager i årevis før de får riktig diagnose.

Sykdommer som endometriose, adenomyose, PCOS og lipødem kan gi store helseplager. Likevel kan det ta mange år før kvinner får den hjelpen de trenger. For mange betyr det en hverdag med smerter, redusert livskvalitet og usikkerhet.

Det er ikke godt nok.

Det er bred politisk enighet om at kvinnehelse må prioriteres høyere. Problemet er at pasientene fortsatt møter lange køer og for lite kapasitet i helsevesenet.

- Fremskrittspartiet mener kvinnehelse må løftes på en måte som faktisk merkes for pasientene. Vi trenger mer forskning på kvinnesykdommer, bedre kompetanse i helsetjenesten og raskere diagnostisering. Kvinner skal bli tatt på alvor når de oppsøker helsevesenet. -

Men vi må også gjøre noe med køene.

Når kvinner venter i måneder eller år på utredning og behandling, hjelper det lite med nye strategier og planer alene. Pasientene trenger behandling – ikke bare flere dokumenter.

Derfor mener Fremskrittspartiet at all tilgjengelig kapasitet i helsevesenet må tas i bruk.

Offentlige sykehus, private aktører og ideelle institusjoner må jobbe sammen for å redusere ventetidene og sikre at kvinner får behandling når de trenger det.

Kvinnehelse handler ikke om særinteresser. Det handler om helsen til halve befolkningen.

På kvinnedagen bør ambisjonen være klar: Kvinner skal ikke måtte kjempe for å bli tatt på alvor i helsevesenet. De skal få hjelp – raskt.