Herold

Når jeg leser leserinnlegget «Hva skjedde egentlig med Horten Pride», kjenner jeg på et behov for å svare opp. For jeg støtter det åpne spørsmålet som Renate Zakariassen (mor) stiller til Horten Pride.

Det som startet høsten 2020 og som endte med Hortens første Pride-markering i 2021 har betydd mye for mange foreldre. Det var et initiativ som vokste frem av frivillighet, engasjement og et ønske om å gjøre Horten til en litt mer åpen by.

I tiden jeg selv var leder av foreningen, fikk jeg mange meldinger fra foreldre. De takket for at noen løftet frem mangfoldet i en liten by som Horten. Flere fortalte at synligheten betydde mye for barna deres, og at det ga en følelse av tilhørighet. For når man tilhører en minoritetsgruppe og skiller seg fra det som oppleves som normen, kan slike signaler bety mer enn mange kanskje er klar over.

Selv valgte jeg å trekke meg fra foreningen på det første årsmøtet i 2022. Grunnen var interne konflikter og driften av Horten Pride, og vi var flere som trakk oss på det tidspunktet. Å drive frivillighet krever både tid og hjerte for saken. Jeg ga derfor stafettpinnen videre til et nytt styre, som skulle føre Horten Pride videre og utvikle tilbudet for byens LHBT+ innbyggere. Målet med Horten Pride var hele tiden tydelig: Det handlet IKKE først og fremst om parade og fest. Det handlet om synlighet, trygghet og om å vise at mangfoldet også finnes, og at vi er ønsket i Horten.

Samtidig er det verdt å nevne at vi var flere som allerede i 2023 etterspurte et nytt årsmøte og stilte det samme spørsmålet som nå blir reist: Hva skjedde med Horten Pride?

Nå har foreningen vært stille lenge. Kanskje har engasjementet forsvunnet. Hvis det er tilfelle, vil jeg gjerne si dette tydelig: Jeg stiller gjerne opp igjen med mitt sterke engasjement for mangfold.

For én ting er jeg fortsatt sikker på:

Horten har fortsatt behov for Horten Pride.