Herold

Noen ganger kan en liten annonse eller noen ord i ei avis vekke voldsomme minner, ja nesten en tsunami av følelser.

Når jeg slår opp Gjenganger'n 6. desember 2025 og blar rett te dødsannonsene, hvis det er noen og jæ sjøl ikke står der, ser jeg rett på den vesle ruta der navnet Kjell Olsen står. Da skjønner jeg at det snart er klart for begravelsen til Kari Ingrid Berta Matsen og han i fellesskap.

Detta griper meg så stært at hele frokosten går åverende i ei gedigen flodbølje av snørr og tårer.

Jæ kanke huse at no lignande har skjedd meg før. Det er da 40 årsminnet om 1986 aktualiserer seg. Sjøl om hendelsane detta året ikke kommer i en streng og kronologisk rekkefølge nå, så er dem alle en del av den spesielle historia te detta året.

Sverre Husby var Kari's ektefelle fram te han døde i april 1986. Han var en spellekompis i en av Froske-utgavene og en kollega fra Verven. Sammen med Jan Bjørndal, bassisten, hadde vi ansvaret for montering av alt brannutstyret på båtane før'em gikk ut Vealøsrenna, og vi slapp vær gang å svømme hjem fra Færder.

Detta var en av kremjobbane på det gamle væffte' og jæ har sendt flere takksigelser te dem formennane som hadde ansvaret for at jæ blæi “headhønta”.

Siste dagen og natta i februar blir Sveriges statsminister, Olof Palme, skutt og drept på åpen gate i Stockholm. Detta var no helt spesielt i Norden, kanke akkurat si det var helt vanlig i Europa heller, ja vi hadde ikke opplevd lignande dramatikk siden John F. Kennedy blei skutt og drept i Dallas, USA i november 1963.

Jeg har vært på drapsplassen på Sveavägen flere ganger, det er like stært hver gang. Man kan si hva man vil om Skandiamannen og Lee Harvey Osvald, men at det var dem som var mordere er mere enn tvilsomt.

Dramatikken fortsetter med brann og eksplosjon på atomkraftverket i Tsjernobyl i daværende Sovjetunionen, noe som typisk nok, kommer i nyhetene flere da'r etterpå. Vi passa på å stå med kart og kompass for å finne ut hvor atomskya ville ramle ner åver vårs før alt gikk ad dundas.

I august eksploderte den amerikanske romferga få sekunder etter oppskytinga og alle de sju ombord omkom. Med amerikansk sans for dramatikk og heltedyrking, var detta lissom den store hendelsen i -86, akkurat som om det sku værra lansering av en ny film i Hollywood lissom.

Vel så viktig var'e at Maradona tok en eller annen finurlig gud sin hånd til inntekt for at dem slo ut England i kvartfinalen i fotball-VM i Mexico. Forløpet til skåringa var jo fantastisk nok, sjøl seks topptrena engelskmenn så ut som pappmarkørær da Maradona passerte dem på vei mot Peter Shilton som endte opp med å krabbe rundt i feltet lenge etter at ballen lå sikkert i mål.

Midt i svære verdensnyheter og triste tildragelser, skjer det no positiv 6. mars: jeg blir far til mitt tredje barn, en gutt som på alle vis har skikka sæ bra, sjøl om han aldri har sett Maradona i direkte sending. Han fyller 40 i år og har skaffa vårs både svigerdatter og fire guttær, nærmast i alle aldre. Hvis en eller flere av dem skulle ende i et fotball-VM, så blir det ikke Solstad og Michelet som skriver om det.

Te slutt må jæ ta med hendelsen som virkelig gjorde framtia usikker og tilsynelatende helsvart for Hortens befolkning og vi som svetta og slæit på Værven. Det gamle skipsverftet var på væi uttafor stupet. Etter ferien i 1986 var det mer eller mindre slutt og i januar 1987 forelå alle sluttattestene. Hva skulle vi gjøre? Hvor sku vi gå og hva sier bankane te alle som har lån og svære renter takka være Willoch, Syse og diverse Ap-ministrer som kom og gikk og alltid kåmmer ner på beina?

Jo siste båt har gått og Værvenstuten står, tårer har vi grått, men grodd har våre sår, i husa lever ennå folk som så Værven forsvant..