Herold

Av og til må vi tørre å stille de ubehagelige spørsmålene: Bruker vi tiden i skolen på det som er viktigst?

I dag er musikk et obligatorisk fag i ungdomsskolen. Elever skal lære å spille instrumenter og øve på samspill. For noen er dette inspirerende og meningsfullt. For mange andre oppleves det som lite relevant.

Samtidig vet vi at en betydelig andel elever går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Rundt 20 prosent strever med lesing. Mange har problemer med å skrive en enkel jobbsøknad, forstå en bruksanvisning eller sette seg inn i informasjon fra det offentlige. Dette er ferdigheter som er helt avgjørende for å mestre videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.

Grunnskolen er vår viktigste felles læringsarena. Det er her vi skal sikre at alle barn og unge får et solid fundament i norsk, matematikk og engelsk. Når så mange allerede sliter med disse fagene, bør det få konsekvenser for hvordan vi prioriterer tiden i skolehverdagen.

Dette handler ikke om å avskaffe praktisk-estetiske fag eller si at musikk er uviktig. Musikk kan gi mestring, kreativitet og glede. Men spørsmålet er om faget skal være obligatorisk for alle, på bekostning av mer tid til grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving.

Når ressursene og timene er begrensede, må vi prioritere. Det hjelper lite å kunne tre grep på en gitar dersom man ikke kan lese en kontrakt eller forstå informasjon. Å kunne lese, skrive og regne er ikke bare skolefag, det er nøkkelen til å klare seg i voksenlivet.

Derfor bør musikk tas ut som obligatorisk fag i ungdomsskolen, og innholdet og omfanget av de praktisk-estetiske fagene gjennomgås kritisk. Målet må være å gi flere elever et bedre faglig fundament og et sterkere utgangspunkt for livet etter skolen.

Vi skylder elevene å prioritere det som betyr mest.