Herold

Det steg et skrik i Ram, sto det i min gamle bibel. Jeg tror det var oversettelsen av 1930. Men uansett, det er opphavet til ordet «ramaskrik».

Ikke til forkleinelse for verken den ene eller den andre; det gamle bibelord faller meg i hu når jeg leser Bladet i disse dager. Vi er ikke fornøyde med tingenes tilstand, og gir høylytt uttrykk for det.

Jeg har full forståelse for de som klager over at de mister barnehage eller skole av økonomiske årsaker. Men budsjett er budsjett og skal oppfattes på linje med en naturlov.

Bensin

Vi jamrer over bensinprisene, bomringen samt prisene på dagligvarer. Nå vet vi som drar til Sverige for å handle, at det trenger ikke være slik.

Bensinprisen kommer forresten til å stige, muligens til det dobbelte. Oljenasjonen Norge legger avgifter på bensin. Pluss moms på det hele. I denne forbindelse er særavgiftene en vare eller tjeneste som skal momsbelegges.

Våre myndigheter vil følge situasjonen nøye, men kommer ikke til å gjøre noe med bensinavgiftene. I Sverige og en del andre europeiske land vil de redusere særavgiften på bensin for å holde prisen nede.

Dobbeltspor

Og så fikk vi ei stempling rett i mellomgulvet så vi nesten mistet pusten: Det blir ikke noe dobbeltspor til Fredrikstad i overskuelig framtid. Statsråden blåste seg litt opp, for han hadde lovet sine velgere det.

Hvorvidt det får noen betydning, gjenstår å se.

Det er altså grunner til at vi jamrer. Men det paradoksale er at vi ønsker at det skal være slik. Vi har alle (i alle fall de fleste av oss) stemt på de partier som styrer. Ikke for det, det er ikke så mye forskjell mellom posisjon og opposisjon verken her eller der.

Skatt og avgift

I Fredrikstad stemte vi for Arena Fredrikstad, nær sagt uansett hva slags parti vi stemte. Ved stortingsvalget stemte vi slik at vi fikk en statsminister fra Arbeiderpartiet. Hans finansminister har ingen politikk selv, men vil spørre sine venner i Høire om hvor mye våre bemidlede kunne tenke seg å betale i skatt.

Kanskje var det hva velgerne ønsket, kanskje ikke.

For noen år siden gikk folk mann av huse for å stemme for partiet som ville skrote bompengene. Men i stedet for at bomstasjonene ble revet, fikk vi avgiftsdronningen frøken Jensen i Finansdepartementet.

Vanlige folk

I inneværende periode regjerer et parti som sa at nå skal det være vanlige folks tur. Jeg er usikker på om de lavere klasser her merket noe til det.

Det er altså mange årsaker til at vi jamrer, men likevel stemmer vi på partier som vil innføre reformer over hele fjøla. Stort sett går disse reformene ut på å kutte bevilgninger som kommer hele befolkningen til gode.

Og selv om vi kunne ønsket noe annet, tar våre foresatte ikke særlig hensyn til det.