«Kor e vede henne?»
Plus
Dette var spørsmålet enn innsender nylig stilte i en sak sør og vest i landet. Det er et spørsmål som kan stilles ofte og nå oftere enn før.
Når det vedtas tullball i store og små saker brukte en gammel formannskapssekretær si at det er «politikk», og det er vel det?!
Det snakkes på inn- og utpust om folkestyret vi har, men til tider må man bruke en kraftig lupe for å se nettopp det. Folk flest, eller alminnelige folk som andre kaller det, har ytterst liten innflytelse på styre og stell. Politikerne rår og ynder å kalle seg folkevalgte, men glemmer glatt at det partiene som styrer personsammensetningen i stort og smått.
Velgerne får stemme på partilister, men kan ingenting gjøre med artigkarer man gjerne ville sendt ut på andre jaktmarker.
I de kanskje gode og gamle dager hadde velgere mye å si med å kunne bruke pennen til både å stryke og gi ekstra stemmer slik at valget lokal avspeilte i noen grad folkets vilje. Man kunne også påvirke med å gi «slengere» der bra folk i andre partier fikk en ekstra stemme og eget parti fikk en i minus. Fra min kommunetid kan jeg huske at knapt en stemmeseddel ikke var «reparert» på.
Dette skapte til dels mye «bryderi» for tellekorpset, men var ekte folkestyre i praksis.
Det var nærmest gitt at slikt kunne ikke vare, visstnok fordi feil kandidater ble strøket eller kanskje verre, andre ble stemt frem av den gemene hop det vil si velgerne.
Valg er nå en ting, men alvorlige vedtak nærmest i hytt og pine er kanskje hakket verre. Vårt land øser penger ut på mye rart og sjelden blir «de rike onkler» avkrevd resultater. Man er humanitær stormakt, visstnok. Det har kommet frem at det snart herostratisk berømte UD leter med lys og lykte er konflikter lengst mulig borte for å slenge seg på. Penger og ambisjoner er tårnhøye, men kor er vedet henne?
Det øses ut penger til rimelig fantasifulle og urealistiske miljø- og klimaprosjekter, og det som er døpt tilkarringsindustrien har gylne tider. En av mine gamle kolleger sa alltid når vaset var fremtredende «ville du brukt dine penger på det her» og det er alltid et betimelig spørsmål.
På kommunenivået bygges det haller og kulturhus når man knapt har råd til å drifte det man har. Visstnok skal det føre til tilflytting og velstand. Her kunne jeg gjentatt overskriften! Og hva skal man si om systemet om strøm og strømpriser?
Til slutt, på seierspallen for tull og tøv er et lite parti sin drabelige kamp mot at en kommune i Innlandet skal få skifte fylkestilhørighet. Det vil antakelig gå ut over samme partis representasjon i Nordland. Stikk den! Demokratisk sinnelag er det ikke.
Ta en titt på hvor mange stemmer det er bak et mandat fra Akershus kontra Finnmark, så er ikke prinsippet om en person en stemme særlig fremtredende. Partier som ikke når opp sier regelmessig at velgerne ikke har fått med seg budskapet. Er det ikke nettopp det som er tilfelle når lite klok politikk fører partier under og mot sperregrensen. Her er det ikke få som har behov for en realitetsorientering! Vi får leve i håpet!