Herold

Vindkraftplanene avvises over hele landet, ofte etter høye konfliktnivå. Nå mener Byglands ordfører at vindkraftsakene er for store for små kommuner.

Saken oppsummert:

• Mange vindkraftprosjekter i Norge har blitt avvist etter innføringen av kommunal vetorett i 2023, noe som har ført til få nye konsesjoner.
• Byglands ordfører, Runar Flåt Granheim, mener vindkraftsaker er for komplekse for små kommuner og ønsker en endring i vetoretten. Han foreslår utredningsplikt.
• Konfliktnivået rundt vindkraft er høyt, med polarisert debatt og personangrep, noe som skaper utfordringer for lokalpolitikken.
• NHO ønsker å fjerne vetoretten for å sikre tilgang på nok energi til ny industri og grønn omstilling.
• Energiminister Terje Aasland støtter dagens vetorett, men påpeker at prosesser ofte stopper før nødvendig kunnskap blir innhentet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Dårlig stemning, voldsomt polarisert debattklima, leserinnlegg, og personangrep.

Slik oppsummerer Byglands ordfører Runar Flåt Granheim (Ap) vindkraftprosessen i kommunen.

De siste årene har mange vindkraftprosjekter blitt avvist i et titalls norske kommuner.

Det bor rundt 1200 innbyggere i Setesdalen-kommunen, Bygland. Da det ble snakk om utbygging av vindkraft økte det politiske engasjementet i kommunen.

Runar Granheim synes ikke debattklimaet var det beste i vindkraftsaken på Bygland.

Plutselig var det mange nye medlemmer i partiene, og kranglene økte både privat og i politikken, forklarer ordføreren.

– Jeg og andre politikere opplevde vedvarende karakterdrap, som vi ikke har sett i lokalpolitikken i Bygland før, sier Granheim.

På Sørlandet ble tre ferske vindkraftsaker effektivt stoppet på en uke i februar.

Det ønsker Granheim nå å endre på. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har også tatt til orde for å fjerne hele vetoretten til kommunene.

– Det er helt greit med kommunalt selvstyre. Men det vi har sett etter at vi fikk vetoretten, er at vi knapt har hatt noen nye konsesjoner på vindkraft, sier Ole Erik Almlid, leder i NHO.

Temaet var oppe til debatt på Politisk kvarter tirsdag morgen etter at Dagens Næringsliv omtalte tematikken rundt vetoretten først:

Fersk vetorett

Det er bare litt over to år siden at kommunene fikk innført en vetorett når det kom til vindkraft. Dette for å bevare selvråderetten lokalt.

De neste årene er det ventet at Norge trenger mye mer strøm.

Som NRK har omtalt tidligere vil alle ha mer grønn energi, men «ingen» vi ha det hjemme hos seg selv.

Les mer om det her:

Energiminister Terje Aasland (Ap) synes dagens vetorett er en god løsning.

– Vi kan sørge for at man kan få kunnskap, og det forventer jeg at kommunene gjør. Få kunnskap på bordet før de fatter en beslutning, enten ja eller nei.

Han har likevel merket seg at mange prosesser stopper opp før de er skikkelig i gang.

– Nå er det ofte sånn at det mobiliseres veldig i forkant av om man skal få kunnskap eller ikke. Det er en veldig dårlig idé.

Dermed har det blitt delt ut få konsesjoner de siste årene. Samtidig ble en ac verdens største vindturbiner bygget i Danmark uten en eneste klage.

Energiminister Terje Aasland er klar på at vetoretten må bevares.

Kritisk til vetoretten

Granheim i Bygland synes ikke vetoretten fungerer slik den står i dag når de ikke får behandlet saken skikkelig.

– For min del spesielt, så handeler det om å ta vetoretten på alvor.

Klima og natur er store politikkområder som alle skal være med å bidra i, mener Granheim. Derfor skisserer han følgende forslag:

– Det jeg vil ta til orde for er at vi får noe i nærheten av en utredningsplikt. Slik at vi hadde fått fakta og motstemmer på bordet som vi da kunne tatt stilling til.

Som representant for næringslivet er Almlid opptatt av at det skal være tilgang til nok energi og strøm.

– Vi trenger det for ny industri. Da må vi legge til rette for at det går an å få den kraften, sier Almlid.

Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO. Han mener vetoretten burde endres.