Samferdselsdepartementet har nå sendt et formelt oppdrag til Statens vegvesen om å utrede en ny gjennomføringsrekkefølge for Møreaksen.

VI i Møre & Romsdal

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Dette gir vann på mølla, og synspunkter florerer. Både rekkefølge og OM i det hele tatt.

Hvorfor bygges ikke hele Møreaksen samlet?

Henger det sammen med at vi ikke klarer å si VI i Møre og Romsdal?

Man kan få inntrykk av at man sier VI på SUNNmøre og VI på NORDmøre og VI i Romsdal i stedet for VI i Møre og Romsdal?

Hva er grunnen til at man ikke klarer å si VI i Møre og Romsdal?

Det er tross alt VI i Møre og Romsdal som genererer rundt 11% av eksportverdiene i Norge, ikke Sunnmøre, Nordmøre eller Romsdal alene.

Det er VI som helhetlig fylke som står for den bragden, det er VI som fylke som måles,

ikke hver enkelt region.

Vi må alle dra lasset i samme retning om vi skal lykkes med å opprettholde vår sterke posisjon i landet.

Så hvorfor klarer vi ikke da å både tenke og si VI i Møre og Romsdal??

Hvorfor er vi så splittet, hvorfor prøver regionene å rope høyere enn andre etter statlige midler til samferdsel?

Jeg tror at storsamfunnet henger etter med planarbeid, man ser ikke utfordringen før den kommer, og dette spiller så enkelte politikere høyt på, og kaster frem utfordringene rundt samferdsel som det helt sikkert er behov for, men for politisk vinning, vel vitende om at de prøver å omprioritere, uten forankring i realisme.

Det finnes en overordnet plan for statlige investeringer i samferdsel, NTP.

Pr. i dag finnes det ikke mange prosjekter i Møre og Romsdal på den planen, og noen politikere velger altså å se mer eller mindre helt bort fra en slik overordnet plan.

En plan MÅ man ha. Vilkårlige prioriteringer og investeringer feiler fort.

La oss se litt på hvilke prosjekter politikerne kaster frem, bruker for politisk vinning, og hva som er status, se om de hører hjemme i NTP, se hvor realiserbare de er i nære fremtid.

1: Todalsforbindelsen

Todalsforbindelsen er et fylkesveg prosjekt i tidlig idéfase. FV670.

2: Langfjordkryssingen

Langfjordkryssingen, Molde-Åndalsnes vil være et fylkesveg prosjekt. FV64.

3: Strynefjellet

Riksveg 15 - Planoppstart:Varslet*10. november 2025* av Statens vegvesen.

Av dette prosjektet ligger anslagsvis bare 25-30% i Møre og Romsdal, mens 70-75 % ligger i Vestland og Innlandet fylker.

Prosjektet har en lang vei å gå i tid før det kan tas inn i NTP og gis prioritering.

4: Voldatunnellen

Planstatus:

• Mangler oppdatert KVU
• Mangler KS1
• Mangler kommunedelplan
• Mangler reguleringsplan

Prosjektet har fremdeles en lang vei å gå i tid før det kan tas inn i NTP og gis prioritering.

2 av prosjektene er fylkesvei.

De 2 neste er prosjekter som ikke er klar for NTP.

Vi må ikke la oss villede av politikeres jag etter stemmer, jag etter popularitet, tomme ord.

Hva da med Møreaksen?

Møreaksen – Delstrekning Bolsønes–Vik

Bolsønes–Vik er den mest modne delen av Møreaksen og det eneste store E39‑prosjektet i Møre og Romsdal som kan realiseres i dette tiåret.

Planstatus:

• Kommunedelplan: vedtatt
• Reguleringsplan: i arbeid
• KS1og Ks2: gjennomført
• Tekniske forprosjekter: ferdige
• Planmodenhet: høy

Hvorfor fremsnakkes ikke Møreaksen av et samlet Møre og Romsdal når den har så høy planmodenhet?

Møreaksen må ikke bli et Molde-prosjekt står det å lese i en lederartikkel i Sunnmørsposten 07.03.

Lederen klarer ikke å si VI i Møre og Romsdal, eller ser ikke hva prosjektet gir Ålesund og fylket.

Nei, Møreaksen er IKKE et Molde-prosjekt

Det er et Møre og Romsdal prosjekt!

Samfunnsøkonomisk Analyse, rapport nr. 13-2025 pkt 4.4, side 22 og 23;

Ålesund får den tredje største økningen i arbeidsmarkedsintegrasjonen som følger av at de kobles tettere på både Molde så vel som kommunene imellom. I og med at Ålesund har den største verdiskapingen fra før, vil også kommunen få det klart største verdiskapingsbidraget i antall kroner.

Men legg gjerne merke til første delen også, som sier at Ålesund får den tredje største økningen i arbeidsmarkedsintegrasjon.

Dette må man se i sammenheng med NHOs kompetansebarometer, som sier at mangel på riktig kompetanse bremser næringslivet.

Kilde: Lene Trude Solheim, NHO, artikkel publisert i bl. a Midsundingen 23.02.

60,5 % av norske bedrifter har eit utelukka kompetansebehov. I Møre og Romsdal er andelen enda høgare; 63%

Skal VI i Møre og Romsdal lykkes i kampen om kompetanse, kampen om popularitet som bosted, så må vi åpne øynene og se helheten, hele fylket under ett. Det er VI, også i Ålesund såvel som i Romsdal og på Nordmøre.

Møreaksen havnet i en såkalt utviklingsportefølge, ikke på topp plass i NTP.

Kan det skyldes at Ålesund ikke hadde, eller har, en ferdig reguleringsplan på strekningen fra Breivika til Vik?

Tautratunnelen, Julsundbrua, og strekningen Julbøen-Molde er klar.

Når SVV nå skal utrede ny gjennomføringsrekkefølge, så bør disse delene settes som nr. 1 i gjennomføringsrekkefølge samlet, og deretter Breivika – Vik som nr. 2.

Verre er det ikke.

Sistnevnte strekning er jo felles E39/E136, og må på plass før Ålesund får full nytte av hele eksportveien E136 opp Romsdalen uansett.

Ålesund bør snarest få på plass reguleringsplan med vedtak.

Til slutt:

Prøv å si VI i Møre og Romsdal!

VI støtter alle prosjektene i fylket VÅRT som gagner oss alle, som vi har felles nytte av.

Ferdige utredede prosjekter, ferdig planlagt og bare venter på bevilgninger. VI ønsker dem alle.

Jofred Skogvoll

Sunnmøring bosatt i Romsdal

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal