Vebjørn Sand var nærmest blåst av banen da han kom til Todalen for første gang.

– Jeg fikk lyst til å begynne å male med en gang

– Det er jo helt fantastisk. Fjorden, fjellene. Flere hyller. Jeg fikk lyst til å begynne å male med en gang, sier Vebjørn Sand.

Han kommer til Surnadal og Todalen for å være midtpunkt i sin egen og sin bror Aunes 60 årsdag, og for å åpne en utstilling med bilder som aldri har vært utstilt andre steder i verden.

Sammen har familien Sand/Auli kjøpt Todalen skole og fått hjelp til å gjøre den i stand til et kunstsenter på rekordtid.

De har bygget mens de har ventet på brukstillatelse, og mandag kunne de meddele de har fått den midlertidig.

– Wow. Dette er power, sier Vebjørn Sand i det han entrer den gamle gymsalen og ser sine verker fra hans krigsepoke dominere rommet.

– Hvilke farger, hvilken lyssetting. Virkelig stramt. En følelse av museum. Virkelig bra, sier Vebjørn Sand.

Skolen er satt i stand i begge etasjer med verker av Sand og Marianne Auli i flere av rommene.

Bror Aune har hatt hjelp av Talgø og flere til for å komme i mål til den store åpningen og feiringen onsdag.

– Vi har fått en fantastisk mottakelse, en virkelig gave. Da er kunsten det vi har å gi tilbake, sier Sand.

Han sitter på en stol i rommet med kunsten fra hans siste epoke. Natur og personmalerier i mindre format.

– Jeg kjente jeg var ferdig med krigen, måtte ha noe annet. Natur, kvinner og barn. Dette er bilder jeg aldri har utstilt før, sier Vebjørn Sand.

Han får en rundtur på bygget. Skryter av arbeidet som er gjort. Roser fargevalgene.

Tar arbeiderne som rydder i hånda og takker dem.

– Dere har gjort en fantastisk jobb, sier Vebjørn Sand.

Han blir her i første omgang en uke. Han kommer til å male og kose seg. Og det er ikke sikkert det blir lenge til han kommer tilbake.

– Dette er en plass å komme tilbake til, sier Vebjørn Sand.

Både han og bror Aune mener Todalen er en plass alle bør besøke og håper virkelig mange kommer på visitt.

– Vi har flere planer for området. Det har noe med mat å gjøre, kan jeg si uten å røpe for mye, sier Aune Sand.