Herold

27.800 familier i Norge mottar pleiepenger for å kunne ta vare på syke barn. Men nå er kravet skjerpa, og mødre som «Anne» tror hun mister retten til støtteordninga.

Pleiepenger for syke barn er ei ordning som har vokst kraftig i omfang de siste årene.

I fjor var det totalt 27 800 personer i Norge som mottok pleiepenger for sykt barn.

Dette er foreldre som får betalt for å være hjemme med et barn i stedet for å gå til sin vanlige jobb.

Pleiepenger for sykt barn koster 4 milliarder i året

For 2025 lå de samlede utgiftene for pleiepenger (sykt barn) på over 4 milliarder kroner årlig.

Til sammenligning var kostnaden i 2016 på under 1 milliard kroner.

Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det betyr at Nav dekker 100 % av inntekten din (opptil en viss grense).

I løpet av 2025 var det totalt 27 800 personer i Norge som mottok pleiepenger for sykt barn.

Dette tallet har økt kraftig de siste årene, men Nav rapporterer nå at veksten er i ferd med å flate ut.(Kilde: Nav)

Tidligere har det vært nok at en lege på et sykehus eller i BUP har skrevet ut ei legeerklæring som sier at en omsorgsperson trenger pleiepenger.

Nå er ikke det lenger nok.

– Jeg tror det er veldig mange som har fått sjokk.

Det sier ei mor i 40-årene til NRK. Av hensyn til barnet først i tenårene vil hun være anonym. Vi kaller henne «Anne».

Dattera har slitt mye med angst og tvangstanker og har ikke greid å gå på skolen.

Regner ikke med å få forlenga

I fjor sommer fikk barnet en diagnose innafor autismespekteret. Og ble utskrevet fra BUP.

– Den diagnosen kan man ikke bli kvitt, og hun trenger veldig mye hjelp. Pleiebehovet henger jo ikke sammen med om du er skrevet inn på BUP eller ikke. Kanskje nesten tvert imot.

«Anne» sier hun er redd for å miste pleiepengene hun har hatt i rundt ett år.

– Jeg regner ikke med å få forlenga etter at denne perioden er over.

Hun forteller om et fint foreldrekurs der de ble oppfordra til å jobbe tett opp mot barnet hjemme.

– Hvordan skal vi klare å være tett på og jobbe med det hjemme hvis vi ikke skal få pleiepenger? Og det tror jeg nok gjelder mange andre foreldre til barn med autismediagnoser.

Kjenner til 30 saker

Dagens pleiepengeordning ble innført i 2017.

I årene etterpå økte antallet søknader om pleiepenger for sykt barn.

Siden 2020 har det vært mer enn ei dobling i antallet.

Økninga er særlig stor for psykiske diagnoser, viser ferske tall fra Nav.

Nav viser til to kjennelser i Trygderetten høsten 2025.

– Der har de påpekt at det er strenge krav til dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten om at det foreligger behov for oppfølging, sier fagansvarlig Line S.J. Sorteberg Sorteberg i Nav.

Foreløpig har ikke dette kravet vært synlig i tallene, men nå skriver Nav i en e-post til NRK:

– Vi kjenner til under 30 saker som påvirkes av avgjørelsene i Trygderetten. Denne lille gruppa har fått eller vil få avslag på noe de tidligere har fått innvilga.

Og Sorteberg legger til at disse kan søke på nytt.

– Hvis de det gjelder innhenter oppdatert dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten kan de få innvilga søknaden, men dette forutsetter altså at barna er under oppfølging.

– Flest kvinner er hjemme

«Anne» sier hun forsøker å holde seg oppdatert om pleiepenger.

– Alt jeg sjøl vet om alt om rettigheter og hjelp, finner jeg ut i foreldregrupper på nettet.

Der er hun i kontakt med andre foreldre som har fått avslag på søknaden om pleiepenger. Til tross for at de selv mener de har et dokumentert, omfattende omsorgsbehov.

Hun er redd det er flest kvinner som nå rammes.

– Å gå på pleiepenger gir ingen rett til feriepenger, ikke pensjonsoppsparing, ingen sykepengeopptjening. Kvinner blir altså, nok en gang, økonomiske tapere, sier hun og legger til:

– Og nå skal de altså tvinges til å gå hjemme utenøkonomisk godtgjørelse

Ifølge Nav er pleiepenger i stor grad sidestilt med arbeidsinntekt i folketrygden.

Etter kjennelsene i Trygderetten er «Anne» redd det blir flest kvinner som nå mister pleiepengene.

Men aller viktigst mener «Anne» hensynet til barna er.

– Hva gjør man med alle de barna, som på bakgrunn av diagnoser, ikke klarer å være på skolen? Og så skal ikke foreldre få pleiepenger for å være hjemme med dem.

Hun tror BUP nå vil få et skred av henvendelser fra foreldre med barn som er skrevet ut og da ikke kan søke om pleiepenger.

Line S.J. Sorteberg i Nav sier de praktiserer regelverket i tråd med det Stortinget har bestemt og avgjørelser i rettsvesenet.

– Det er ikke opp til Nav å bestemme hvor grensene skal gå.

Hun medgir i e-posten til NRK at de trenger å informere bedre om endringa:

– Rundskrivet til saksbehandlerne er nå oppdatert slik at dette skal praktiseres mest mulig likt.

Hussein: – Svært uheldig

Marian Hussein (SV), som er leder i arbeids – og sosialkomiteen på Stortinget, sier hun er blitt kontakta av foreldre som nå er usikre på regelverket.

– Det er tungt nok i utgangspunktet å ha barn som trenger mye oppfølging. At man plutselig får en usikker økonomisk situasjon, er svært uheldig.

– Dette er en ordning som svært mange benytter seg, og den er også ganske dyr. Er det ikke rimelig at man stiller flere krav til dem som skal få pleiepenger?

– Jo, men barnas behov og disse familienes behov blir jo ikke borte av at du strammer inn. Hvis du ikke samtidig sikrer at de får et alternativt tilbud.

Hussein varsler at hun nå vil ta saka opp med statsråden.

– Jeg er særlig bekymra for hvordan oppfølgingstjenesten i kommunene fungerer. Når foreldre mister retten på pleiepenger, må kommunen stille opp. Hva gjør statsråden for å hjelpe de som åpenbart trenger denne avlastninga, spør komitelederen på Stortinget.