Herold

­

Hvert år dør i underkant av 5.000 norske kvinner av hjertesykdommer.

– Hjertesykdommer er hovedårsaken til at kvinner dør i verden. Men de er likevel underdiagnostisert og underbehandlet sammenlignet med menn, forteller forsker Hari Trivedi.

Også i Norge har menn hatt kraftigere fall i andelen døde fra hjerte- og karsykdommer enn kvinner.

Men hva hvis vi hadde klart å oppdage tegn til disse sykdommene tidligere også hos kvinner? Bare ved å studere bilder som kvinner flest allerede tar?

Ved å bruke kunstig intelligens kunne forskerne ved Emory Universitet gå gjennom mammografibilder til mer enn 100.000 kvinner.

Bildene er egentlig tatt for å oppdage brystkreft, som krever rundt 600 liv i året i Norge.

Ved å se etter tegn til åreforkalkning kan puppene fungere som en varsellampe for helsetilstanden til hjertet og hjernen også.

Et bryst der KI fant lite forkalkning og et bryst der KI fant mye forkalkning. (European Heart Journal)

Spådde hvem som ble syke

Den kunstige intelligensen fikk i oppgave å dele inn kvinnene. Gruppene skulle være ut fra hvor stor risiko det var for at hver av dem ville få hjerte- og karsykdommer.

Bildene var tatt for så lenge siden at forskerne, men ikke maskinen visste hvordan det hadde gått med dem.

Dermed kunne Trivedi og folkene hans vurdere hvor treffsikker maskinen var.

De kvinnene som den hadde funnet bare litt eller middels åreforkalkning hos, hadde 30 og 70 prosent økt risiko for å få alvorlige hjerteproblem senere.

De som var plassert i gruppa der faresignalene var størst, hadde 100–200 prosent økt risiko for å være døde eller ha hatt en alvorlig hendelse.

Maskinen var altså god til å forutsi hvem som var i risikosonen for å bli syke.

– For kvinner betyr dette at en mammografi du allerede tar, også kan gi viktig informasjon om hjertehelsen, sier Trivedi.

I Norge er det bare kvinner mellom 50 og 69 som får statlig mammografi. I Sverige får alle mellom 40 og 74 år tilbudet. Også yngre ser ut til å kunne vite risikoen for hjertesykdommer med KI-analyser av mammografibildene.

For helsevesenet er det en praktisk måte å finne de kvinnene som blir oversett, legger han til.

– Jeg synes dette er veldig spennende, sier Solveig Sand-Hanssen Hofvind, leder for mammografiprogrammet i Norge.

Å screene hjertesykdommer i samme seanse som mammografi er en svært spennende tilnærming, som setter kvinnehelse i et nytt perspektiv ifølge Hofvind.

– Vi har faktisk muligheter for å gjøre gode studier på dette i Norge, sier Solveig Sand-Hanssen Hofvind.

Gjelder også yngre

– Det som jeg synes er verdt å merke seg, er at dette faktisk fungerer for unge kvinner under 50, sier Michael Riegler.

– For å være en KI-studie i medisin er dette faktisk ganske solid, men med noen viktige forbehold, sier Michael Riegler (se faktaboksen lenger ned).

Riegler jobber med KI og helse ved det statlige forskningsinstituttet Simula i Oslo. Han sier vanlige måter å beregne hjerterisiko er dårlige til å fange opp de yngre kvinnene.

Dette er første gang man har oppdaget at selv bare små tegn til åreforkalkning i brystene hos yngre kvinner, øker risikoen for hjertesykdom.

Men Riegler advarer om at det kan komme til å ta mange år før teknologien er klar for det norske mammografiprogrammet. Om i det hele tatt. Men temaet er i vinden. Solveig Sand-Hanssen Hofvind har nettopp vært på en konferanse der dette var blant temaene.

– Det har skjedd betydelige forbedringer i KI-modellene den siste tiden, sier hun.

Hofvind etterlyser flere studier som bekrefter de gode resultatene før det kan tas i bruk i Norge. Hun er også tydelig på de praktiske problemstillingene som oppstår.

– Fastleger og kommunehelsetjeneste må involveres slik at de kan følge opp kvinner med positive funn. Å få dette inn i mammografiprogrammets systemer er absolutt mulig, men ikke med dagens IKT-systemer, som er gamle og utdaterte, sier Hofvind.

– Hvem får beskjed? Hva skal pasienten gjøre med informasjonen? Det trengs hele kliniske rutiner rundt dette, og det er minst like vanskelig som selve KI-biten, sier Michael Riegler.

– Kult og elegant

– Det som er kult her er egentlig ikke selve hjerte-funnet isolert sett, sier Riegler.

Han nevner EKG-målinger gjort av hjertet, retinabilder fra øyeundersøkelser og røntgenbilder tatt hos tannlegen. De inneholder mye mer informasjon enn det man kom for å undersøke.

Å utnytte bilder som allerede er tatt uten ekstra kostnad, stråling eller ubehag for pasientene er det viktige her, ifølge ham.

– Det er elegant, og det er der KI virkelig kan gjøre en forskjell i helsetjenesten, sier Riegler.

Om studien

• Det er en massiv studie. 123.620 kvinner deltok fra to ulike sykehus, som er veldig bra.
• Resultatene er basert på tydelige store hjertehendelser eller død og ikke mer diffuse tegn på hjertesykdom.
• Men forskerne har ikke fulgt kvinnene og sett om oppdagelse av åreforkalkning fører til mindre hjerteproblemer.
• Det er usikkert hva modellen som er trent på amerikanere vil finne hos europeere. Men maskinen er testet på andre bilder enn de den var trent opp på, som er bra.
• Forskerne skryter av at den nye modellen er bedre enn den vanligste metoden for å beregne hjerterisiko, men har bare sammenligningen hos 7 prosent av kvinnene. Er den best i klassen, eller bare best blant to litt dårlige klassekamerater? Tiden vil vise.
• KI-en er ikke sammenlignet med den regjerende mesteren for åreforkalkning, nemlig CT-undersøkelse av hjertet. Metoden kan imidlertid gi livreddende opplysninger helt «gratis» og uten ekstra stråling.
• Forskningen er publisert i European Heart Journal og er den hittil siste i en rekke lignende forskningsfunn.

Tekstboksen er en sammenstilling mellom styrker/svakheter som forskerne i artikkelen har sagt og en oppsummering fra kunstig intelligens. Journalisten har lest over og godkjent.