Herold

I Sverige er snøballkasting på skolen nesten bannlyst. Norske forskere mener derimot at litt knall og fall gjør barna bedre rustet for fremtiden.

Saken oppsummert:

• I Sverige er snøballkasting på skolen nærmest forbudt, mens norske forskere og lærere mener risikofylt lek, som snøballkasting, er viktig for barns utvikling.
• Skoler som tillater risikofylt lek, som Våk skole i Østfold, setter klare rammer for å sikre trygghet og inkludering.
• Forskning viser at barn som får utforske risikofylte aktiviteter, blir bedre rustet til å håndtere utfordringer som trafikk og sosiale situasjoner.
• Svensk idrettslærer håper på en endring i Sverige, inspirert av norske og nordiske skoler, men tror det vil ta tid før dette skjer.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Noen ganger lager voksne litt for mange regler.

Sammen med 7.-klassingene på Våk skole i Østfold, gjør Jeppe Erøy Tveiten seg klar til neste runde med snøballkrig.

De har nemlig lov til å krige med snø, så lenge beskyttelsesbrillene er på og en lærer følger med.

Det synes Jeppe er veldig bra.

– Friminuttene blir litt kjedelige hvis man bare skal stå der og vente.

Jeppe Erøy Tveiten skulle ønske flere fikk lov til å kaste snøball på skolen.

I Sverige er snøballkasting på skolen nærmest forbudt, forteller Oskar Hopfgarten.

Han er sekretær i Svenska Idrottslärarföreningen.

Hopfgarten er blant idrettslærerne som nå oppfordrer til å la snøballkasting og andre risikofylte aktiviteter bli en naturlig del av skolehverdagen i Sverige.

Han forteller at svenske elevers motorikk, evne til å vise empati og vilje til å prøve nye ting har blitt dårligere.

I Norge ser forskere mye av det samme.

– Mer risikofylt lek vil gjøre barn og unge bedre rustet for fremtiden, både fysisk og mentalt, sier*Hopfgarten.*

SVT meldte om saken først.

God treningsarena

Det svenske utspillet får støtte fra forskningsmiljøer her i landet.

Steffen Tangen, førstelektor ved Høgskolen i Østfold, forsker på hvordan risikofylt lek påvirker barns utvikling av blant annet koordinasjon og følelsesregulering.

Han støtter den snøballkastende Jeppe i at elever bør få holde på med aktiviteter som er utfordrende.

Forskningsresultatene er tydelige, ifølge Tangen:

Risikofylt lek, som snøballkasting og lekeslåssing, er en god arena for å lære hva som skal til for å fungere i et fellesskap.

Aktiviteter som lekeslåssing er nemlig en ekstremt komplisert kommunikasjonsform, ifølge Tangen. Den stiller krav til mange egenskaper, blant annet selvregulering.

– Man burde se på friminuttet som en verdifull og viktig del av skolehverdagen, sier Tangen.

Linn Therese Myhrvold, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, er enig.

Linn Therese Myhrvold, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

Hun mener skolene har mye å lære av barnehagene, og at skoleelever må kunne leke på en måte hvor det kan oppstå konflikter.

– Skal de bli gode på å løse konflikter, må de få øve på det*.*

Og skal elever få lekt, må fasilitetene være gode og skolene må ha nok ansatte, sier Myhrvold.

Samtidig er hun skeptisk til fullt frislipp av risikofylt lek. Rammene må være tydelige, og ingen må føle seg tvunget til å være med på «farlige» aktiviteter.

Hun får støtte av Sine Therese Rismark, rektoren som lar elevene få lov til å kaste snøball på Våk skole.

Mobbing og utestenging

– Vi har snøballkasting i kontrollerte former, forteller Rismark.

Hun sier det er viktig at rammene er klare når elevene på skolen hennes driver med risikofylte aktiviteter.

Hvis ikke, kan det potensielt gå galt. Noen kan bli skadet, mobbet eller utestengt.

Rismark har også full forståelse for at ikke alle skoler vil eller kan tillate vilter lek.

– Det er ikke noe bare én voksen på en skole kan synes er greit. Man må være sammen om det.

Hun understreker også hvor viktig det er å gjøre elevene bevisste på at de som ikke har lyst til å herje, ikke er feige.

Likevel heier hun på lekeslåssing, klatring i høye trær og snøballkasting.

– Vi vet det er forebyggende. Spesielt for gutter.

Som krydder på maten

Rune Storli er dosent i fysisk aktivitet og helse ved Høgskolen for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim.

Lekeslåssing er hans spesialfelt. Dosenten mener de voksne lager så mange regler at barna til slutt ender opp med kjedelige friminutt.

Storli sier leken skal være spennende og utfordrende, og at barn trenger utfordringer i fysiske miljøer.

– Det er i denne gråsonen utviklingen skjer. Den risikofylte leken er viktig for ungene. Det blir som krydder på maten. Leken smaker litt mer.

Han trekker fram at forskning viser at unger som får holde på med risikofylt lek, som å klatre i trær og kjøre fort på akebrett, blir flinkere til å ferdes i trafikken.

– De får bedre romorientering, sier Storli.

Debatten fortsetter

Kanskje får også svenske elever lov til å kaste snøball og herje litt mer på skolen etter hvert.

Det håper i alle fall idrettslæreren Oskar Hopfgarten.

Han viser til planene for barnehager og skoler i andre nordiske land, som Norge, hvor det står at barna skal ha aktiviteter der de utforsker grenser og vurderer risiko.

Hopfgarten ønsker at Sverige skal følge etter, men han tror det vil ta tid og at debatten vil pågå en stund.

– Her tror jeg Norge er litt før Sverige, dessverre.

Tilbake på Våk skole i Østfold er Jeppe og resten av 7.-klassingene i ferd med å avslutte snøballkrigen.

Hendene er røde og kalde, jakker og bukser er våte. Men ingen klager.

For den som vil være med på leken, må tåle steken.