USA truer enkeltpersoner som forhandler om skipsfartsavtale
â Vi har bĂ„de registrert og sett at andre land har opplevd den type trusler. For eksempel enkeltpersoner som fĂ„r trusler om sanksjoner, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.
Jubelen sto i taket i London 11. april i fjor. For fĂžrste gang var land blitt enige om en avtale som skulle redusere COâ-utslipp til null innen en hel sektor.
Landene i FNs internasjonale sjĂžfartsorganisasjon (IMO) var enige om Ă„ betale en globalt fastsatt pris pĂ„ COâ- utslipp.
- Les: Internasjonal skipsfart inngĂ„r klimaavtale â USA truer med tiltak
Og internasjonal skipsfart er en stor COâ-kilde. Utslipp fra skipsfarten tilsvarer 20 ganger Norges utslipp.
Administrerende direktĂžr i Norges Rederiforbund Knut Arild Hareide sier at norsk skipsfart i 2025 slapp ut 24,7 mill. tonn COâ-ekvivalenter. Det tilsvarer over halvparten av utslippene fra nasjonen Norge.
Internasjonal skipsfart stÄr for rundt 3 prosent av verdens utslipp av klimagasser.
Torpedert av USA
I oktober stilnet jubelen. Da ble det klart at avtalen var utsatt i ett Ă„r.
USA og Saudi-Arabia hadde jobbet hardt for Ä fÄ land til Ä stemme imot.
- Les: Verdens land utsetter avtale om klimaskatt for skipsfarten: - USA har vunnet fram
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen brukte sterke ord om USAs oppfĂžrsel i forhandlingene.
I Politisk kvarter 29. januar sa han at «USA torpederte skipsfartsavtalen».
â Vi har opplevd et USA som jobber pĂ„ en helt annen mĂ„te i disse forhandlingene enn det vi har sett tidligere, sier Eriksen.
Rettet mot enkeltpersoner
â Det som kanskje er viktigst av alt, er at en avtale kan sende et signal til andre nĂŠringer om at det faktisk er mulig Ă„ fĂ„ pĂ„ plass et regelverk som gir like spilleregler for alle. Og det er det vi trenger mer av i klimapolitikken, sier Andreas Bjelland Eriksen.
Han sier at USA har gÄtt pÄ enkeltland, men ogsÄ pÄ enkeltpersoner, for Ä fÄ dem til Ä snu.
â Det er dessverre en mĂ„te Ă„ jobbe pĂ„ som jeg ikke har sett fra USA tidligere, sier han.
IfĂžlge Eriksen har Norge ikke opplevd at enkeltpersoner er utsatt for sanksjoner fra USA. Men at det er alvorlig for de som opplever det.
Hvis USA innfĂžrer slike sanksjoner vil det ikke vĂŠre fĂžrste gang. Rett fĂžr jul fikk franske Thierry Breton innreisenekt til USA fordi han hadde arbeidet med EUs lov om digitale tjenester.
â Det skal ikke vĂŠre sĂ„nn nĂ„r du er forhandler pĂ„ vegne av et land i internasjonale fora, sier Eriksen.
Truet med sanksjoner
USA har vĂŠrt helt tydelige i sine trusler mot de som arbeider for avtalen.
I en felles uttalelse i oktober skrev utenriksminister Marco Rubio, energiminister Chris Wright og transportminister Duffy at de ville vurdere sanksjoner mot enkeltpersoner.
Det skulle vÊre mot representanter fra andre land «som stÞttet en aktivistisk klimapolitikk som vil ramme amerikanske forbrukere».
I uttalelsen er det ogsÄ en rekke trusler mot land som stÞtter en avtale. Noen av truslene innebÊrer:
- HĂžyere havneavgifter i amerikanske havner
- Problemer for sjÞfolk med Ä fÄ visum
- Nekte adgang til USA for skip fra enkelte land.
Norge er ett av fÄ land som offentliggjÞr sine utslipp fra skipsfarten.
Brev fra USA
Sist torsdag fikk det norske klimadepartementet et nytt brev fra USA om forhandlingene.
Se hele brevet nederst i saken.
I brevet skisserer USA opp sine posisjoner. De sier at i stedet for Ă„ begrense bruken av enkelte energiformer, vil de at en avtale skal inkludere alle former for energi.
USA gjentar sin klare beskjed om at de vil kjempe mot en avtale de ikke stÞtter. De skriver ogsÄ at de har fÄtt med seg flere land i kampen mot en avtale.
The Guardian skriver at Panama har snudd i saken etter press fra USA. Landet har sendt et brev til IMO der de gÄr mot karbonavtalen.
Mot regionale avtaler
For Norsk skipsfart er det viktig at vi er med pÄ det viktige arbeidet med Ä redde kloden. Klimautfordringen er en av de stÞrste utfordringene kloden stÄr overfor, sier Knut Arild Hareide.
USA skriver ogsÄ at de vil ha bort regionale avtaler, ogsÄ avtaler som de ikke er en del av. Her nevner de spesielt EUs avtaler som inkluder karbonprising.
â Det er veldig spesielt, sier Knut Arild Hareide.
Han sier seg enig med USA i at en global regulering er det beste, men at USAs forslag i realiteten ikke fungerer. Det vil ifĂžlge Hareide ikke redusere utslippene tilstrekkelig.
â Hadde USA vĂŠrt med pĂ„ en god global regulering som hadde iverksatt og gitt de riktige og viktige utslippsreduksjonene, sĂ„ kunne vi ĂČg tatt bort de regionale reguleringene som nĂ„ er i Europa, og kanskje ĂČg kommet andre steder i verden, sier Hareide.
Brevet, et sÄkalt aide-memoire som USA sendte Klima- og miljÞdepartementet i forrige uke.