Herold

E 39 Bokn – Bømlafjorden skal bygges som en firefelts motorvei. Det foreligger ingen alternativer for utbedring av eksisterende veg, men lokalpolitikerne har fått et mandat til å velge delstrekninger i egen kommune.

Under folkemøtet om veitraseene i Tysværtunet uttalte en av politikerne at det er vanskelig å vite hva man skal mene i denne saken. Det er interessant å stoppe opp med denne uttalelsen. Er det slik å forstå at Statens vegvesen gir lokalpolitikerne en mulighet til å komme med lokale anbefalinger om trasevalg, uten at de kan mene noe om det? Tvert imot, politikere med kjennskap til de lokale forholdene skal kunne si hva som er det beste valget for deres egen kommune og innbyggere og stemme deretter. Da må også politikerne gripe den muligheten, i det som kanskje blir den viktigste saken i Tysvær kommune siden utbyggingen av Kårstø-anlegget.

Ta eksempelet Fagrapport landskapsbilde, en av delrapportene laget av Statens vegvesen. Det er tre delområder som omhandler Førlandsfjorden der både alternativet vest og øst for fjorden blir vurdert. Et område som går fra Slåttevik til Fuglavatnet. I rapporten vises det til at alternativet på østsiden fører til et sterkt redusert (ødelagt) landskapsbilde. Om veien legges på vestsiden av Førlandsfjorden vises det til at verdien til landskapet blir redusert, noe redusert eller ubetydelig (påvirket).

Vi trenger at politikerne bruker handlingsrommet de har fått av Statens vegvesen til å sørge for at belastningen på natur, bomiljø og jordbruk er minst mulig.

Nærhet til turområder gjør bomiljøer attraktive! Vil familier i Tysværvåg fortsatt kunne bruke Straumane? Skal barna våre miste dette? Eller hva med alle de som bor eller har planer om å kjøpe seg bolig på Padlane, skal de ikke lenger kunne gå fra Padlane til Trodlakjerkå eller fra Klovning til Slettafjellet? Fakta er, at om det foretrukne alternativet til Statens vegvesen står seg i den politiske behandlingen, vil disse verdiene bli sterkt redusert om ikke borte.

Staten skal sikre velferd og sørge for trygge og kostnadseffektive transportårer til befolkningen i Norge, noe begge disse trasevalgene vil ivareta. Lokalpolitikerne har samtidig et særlig ansvar for å kjempe for innbyggerne i kommunen sine interesser. Vi trenger at politikerne i Tysvær nå åpent diskuterer hvordan de to forskjellige trasevalgene kommer til å påvirke vilkårene for jordbruk, næring og industri, bomiljø og natur- og turområder i Tysvær. Så langt har få villet ytre seg.

Andre kommuner har ikke fått muligheten til å påvirke hvilken trase som ble valgt. Statens vegvesen har gitt politikerne i Tysvær valget mellom to traser eller kombinasjoner av disse. Veien skal uansett bygges. Vi trenger at de politiske partiene kommer på banen og mener noe om natur, dyreliv, jordbruk og bygdeliv, de såkalte ikke-prissatte verdiene til Statens vegvesen.