Herold

Rumenske Florin Sauluc ble skadd på jobb i Norge og endte i økonomisk ruin. LO vil ta Nav for retten for behandlingen etterpå.

- Nå må vi rope litt høyt varsko, og jeg forventer at vi blir hørt. Vi kommer ikke til å gi oss på dette, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Forbundet har invitert oss til sekretariatssalen øverst i LO-bygget på Youngstorget, for å ta et oppgjør med arbeidsforholdene i datasenterbransjen. LO-lederen krever likebehandling av utenlandske arbeidere med norske, og mener det er for vanskelig for førstnevnte gruppe å orientere seg i det norske systemet.

Ved hennes høyre side sitter Geir Ove Kulseth, leder i El og IT-forbundet, som har fulgt oppføringen av datasentre tett.

- Vi mener at dette er bransjen med høyest risiko for arbeidsulykker, lønnstyveri og utnyttelse - mye høyere enn både verftsindustrien og byggebransjen, sier Kulseth.

Forbundet har ikke tall som underbygger dette, men peker på lange leverandørkjeder, med «nesten utelukkende» utenlandske selskaper og høy grad av utenlandske arbeidstakere som risikofaktorer.

Falt gjennom tak

En av disse utenlandske arbeidstakerne, som har merket risikoen i bransjen på både kroppen og lommeboka, sitter til venstre for LO-lederen.

Rumenske Florin Sauluc jobbet som elektriker med oppføringen av Tiktok-datasenteret på Hamar, da han for halvannet år siden falt gjennom et usikret tak og skadet begge beina.

Etterpå satt han igjen med en skyhøy sykehusregning og uten sykepenger, ansvarlig for egen rehabilitering hjemme i Romania.

Arbeidsgiveren, britiske Anglo Europe Limited, var underleverandør på prosjektet. Selskapet hadde ikke oppført ham i de rette registrene og unnlatt å tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring - noe Sauluc trodde var ordnet. Yrkesskadeforsikring hadde eksempelvis dekket hans utgifter til fysioterapi i Romania.

Halvannet år etter ulykken er beina fortsatt ikke bra, men før jul så han seg nødt til å returnere til arbeidet. Nå jobber han på et prosjekt i Nederland.

- Jeg hadde ikke lenger råd til å vente, på grunn av økonomien, sier Sauluc.

Etter at Dagbladet Børsen omtalte saken, dekket oppdragsgiveren for prosjektet, Green Mountain, selve sykehusregningen. Skaden er nå godkjent som yrkesskade av Nav, men noen forsikringsutbetaling har han ikke fått. Ei heller sykepenger. Han søkte for seint.

Varsler søksmål

El og IT-forbundet har varslet søksmål mot Nav for deres håndtering av saken.

- Det gjør vi ikke veldig ofte, men dette er en prinsippsak. Vi mener at Nav ikke har gitt ham korrekt informasjon, sier forbundssekretær Steffen Bjørkavåg Olsen, som har bistått rumeneren etter ulykken.

Ifølge Florin Sauluc sa Nav etter ulykken at de ikke kunne hjelpe ham, og opplyste aldri at han måtte fylle inn skjemaer for å få hjelp. Ifølge Nav ble han informert om hvilke ytelser han kunne ha krav på, men etaten vurderte at han kunne søke selv uten hjelp.

- Det er kanskje lett når du kjenner systemet, men utenfra er det veldig vanskelig å forstå, sier Sauluc.

Som utenlandsk arbeidstaker har han ikke personnummer eller bank-ID, men et midlertidig D-nummer. Hjelpeorganisasjoner og forskere mener ordningen vanskeliggjør disse arbeidstakernes tilgang til helsehjelp, sykepenger og trygd, og gjør dem sårbare for utnyttelse.

Han fant ikke informasjonen fra Nav bak innloggingsmuren.

- D-nummer gjør det mulig å logge inn hos Nav, men det er veldig vanskelig. Hvis vi skal tiltrekke oss verdifull kompetanse til Norge, må vi ha digitale systemer som virker for utenlandske arbeidere. De må ha lik tilgang på velferdsstaten, sier Olsen.

Forbundet har også meldt inn krav om yrkesskadeerstatning til Yrkesskadeforsikringsforeningen, og avventer svar på dette.

Dette er reglene:

Det er Nav som dekker utgifter til sykehusbehandling for utenlandske arbeidere i Norge. Alle som er bosatt i et EØS-land, som Romania, skal kunne få et europeisk helseforsikringskort. Sauluc var bosatt i Storbritannia da han ble ansatt i Anglo. Det skal ikke ha noe å si, ettersom Storbritannia har en tilsvarende trygdeavtale med Norge.

Nav dekker også sykelønn utover arbeidsgivers 16 dager, i inntil 12 måneder, etter skade på jobb.

Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle selskaper som jobber i Norge. Den skal ta alle supplerende utgifter som følge av yrkesskade eller uhell/ulykke på jobb. Prinsippet er at man ikke skal tape økonomisk på å bli skadd på jobben.

- Nytteløst å saksøke arbeidsgiver

Rumeneren vil egentlig ikke saksøke Nav.

- Det er ikke deres feil at dette har skjedd, sier Sauluc.

Han bebreider ingen for selve ulykken, selv om Arbeidstilsynet etterpå konstaterte at selskapet Velox Electro Nordics, som var oppdragsgiver, ikke hadde fulgt opp sitt ansvar for ansattes sikkerhet, og med det brutt reglene.

Det han er skuffet over, er oppfølgingen i etterkant.

- Jeg vet at feil skjer. Det aksepterer jeg. Jeg har bare bedt om at behandling dekkes og lønna jeg skulle hatt om dette ikke skjedde - ikke mer enn det, sier Sauluc.

Han trodde at selve ulykken og skaden skulle bli det verste. I stedet ble det økonomien. Den tidligere arbeidsgiveren har han ikke hørt noe fra. Selskapet har heller ikke svart på Dagbladets spørsmål om hans sak.

Lennart Olsen, chief people officer i Velox Electro Nordics, har tidligere fortalt at Anglo ble «utestengt» en periode etter ulykken, inntil forsikringer var i orden. Velox skal ha tilbudt Sauluc 50 000 euro, som han takket nei til etter råd fra en advokat som mente han har krav på det dobbelte.

Det er den tidligere arbeidsgiveren, og oppdragsgiverne, han vil ansvarliggjøre.

- Men disse selskapene har så mye ressurser at det er nytteløst å saksøke dem. Det hadde jeg aldri vunnet fram med, sier Sauluc.

Dagbladet har ikke funnet spor av at hans tidligere arbeidsgiver har fått noen reaksjon fra norske myndigheter.

Oppdragsgiver CTS Nordics, som i løpet av få år har fått milliardomsetning på bygging av datasentre, trues nå av Arbeidstilsynet med en rekordbot på 12 millioner kroner for brudd på arbeidsmiljøreglene under bygging av et datasenter på Sørlandet. Selskapet bestrider kravet og tilsynets vurdering av forholdene.

- Må følge norske regler

Arbeidstilsynet har opplyst at de er spesielt oppmerksomme på datasenter-byggeplasser, og advart om forholdene.

- Det er store penger involvert, byggingen skal ofte skje fort og mange firmaer har vokst voldsomt på kort tid. Det må ikke skje så fort at det går ut over lover og regler i arbeidslivet, sa ansvarlig for arbeidskrim i Arbeidstilsynet, Torgeir Moholt, til Dagbladet Børsen i januar.

Det er også LO-toppenes budskap.

- Når man bygger framtida, som datasenter-selskapene gjør, kan vi ikke godta at det kommer med en reversering av arbeidsforholdene. De må følge norske regler, sier Vistnes.

De mener det er krevende for tilsynsmyndighetene å gå etter de største selskapene, og viser blant annet til at det lokale eltilsynet i april 2024 fant en «uakseptabel» andel ufaglærte elektrikere på Tiktok-datasenteret på Hamar. To år seinere er saken fortsatt uavklart, bekrefter DSB til Dagbladet.

- De burde ha stanset den byggeplassen. Det gjorde man ikke, sier Olsen.

- Vi har jo gode tilsyn i Norge. Så må vi diskutere hvordan vi skal få disse tilsynene til å virke, også for de nye næringene. Her er det litt jobb å gjøre, skyter LO-leder Vistnes inn.

Hun er tydelig på at hun mener Norge trenger utenlandsk arbeidskraft.

- Men vi er veldig opptatt av at de skal få muligheten til å organisere seg, at de skal bli behandlet skikkelig, betalt skikkelig, og at de skal ha det trygt på jobb. Uansett hvilket land du kommer fra, skal det være trygt å gå på jobb i Norge, og det forventer vi at man rydder opp i, sier Vistnes.