Norge lærte Norden å lade. Nå bør vi lære av Sverige
Plus
Store ladestasjoner krever høy kapasitet i el-nettet. Det er et problem.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Den norske elbilrevolusjonen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Neste fase i omstillingen handler om hvordan energisystemet skal håndtere effekttoppene når transport, industri og nye næringer elektrifiseres.
Norge er blitt verdens desidert mest elektrifiserte bilmarked. I 2025 var 96 prosent av alle nybiler elektriske. Samtidig har det vokst frem et omfattende nettverk av hurtigladere langs veier og i byer. Det som for få år siden var et nisjemarked, er blitt en sentral del av transportinfrastrukturen.
Hurtigladeparker kan ha effektbehov på nivå med mindre industribedrifter.
Energien levert fra norske hurtigladere økte fra 360 til 473 millioner kWh fra 2024 til 2025, ifølge Drivkraft Norge. Det tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket i en kommune på størrelse med Kongsberg.
Vi har rikelig med kraftressurser, men spørsmålet er om vi kan levere høy nok effekt når mange trenger mye strøm samtidig. Hurtigladeparker er blant de mest effektkrevende nye energibruksområdene i transportsektoren, og store ladeanlegg kan ha effektbehov på flere megawatt – på nivå med mindre industribedrifter.
Når mange biler lader samtidig, kan det gi betydelige belastninger i distribusjonsnettet. Statnett peker på at økende elektrifisering vil gi sterk vekst i effektbehovet, og at nettkapasitet er en flaskehals.
Det er her forskjellene mellom Norge og Sverige blir interessante.
Norge har et kraftsystem med stor regulerbar vannkraft. Magasinene fungerer i praksis som enorme energilagre som kan balansere produksjon og forbruk. Det gjør kraftsystemet vårt fleksibelt, og har gjort behovet for løsninger som batterilagring mindre synlig enn i mange andre land.
Men når elektrifiseringen øker og virksomheter konkurrerer om og står i kø for nettkapasitet, oppstår nye utfordringer. I mange tilfeller handler det ikke om mengden tilgjengelig strøm, men om hvor mye effekt nettet kan levere der behovet oppstår.
I Sverige har batterilagring i langt større grad blitt tatt i bruk som en del av energiinfrastrukturen. Slike anlegg består av store batterisystemer som kobles direkte til strømnettet. De bygges ofte som såkalte batteriparker, som er installasjoner med batterimoduler, kraftelektronikk og styringssystemer samlet på ett sted, og kan lagre strøm når belastningen er lav og levere den tilbake når etterspørselen er høy. Fremveksten illustreres av at den totale batterikapasiteten på den andre siden av riksgrensen økte fra 80 MW til over 600 MW mellom 2022 og 2024.
Samtidig har økonomien i batteriteknologi endret seg raskt. Kostnadene har falt betydelig de siste årene, samtidig som kraftsystemet i økende grad etterspør fleksibilitet. Det gjør batteriinvesteringer lettere å regne hjem.
Elektrifisering av transport, industri og nye næringer øker belastningen på kraftsystemet, og mange virksomheter står i kø for økt nettilgang. Selv i et kraftsystem med regulerbar vannkraft oppstår det lokale flaskehalser når mange trenger strøm samtidig. Der effekttopper er utfordringen, kan batterilagring bli et viktig supplement.
Det er en teknologi det vil være svært nyttig å lære mer om fra svenskene.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!