Herold

Debatten om midlertidig skolestruktur mellom Bjarnetjønna og Sandnes engasjerer mange. Det er bra. Samtidig ser jeg at når temperaturen stiger, blir påstandene ofte hardere – og ikke alltid forankret i faktiske forhold. Jeg ønsker derfor å si noe om hva som har vært viktig for meg i denne prosessen

Bakgrunnen for dagens situasjon

Den skolestrukturprosessen som skulle avsluttes med ombygging av Sandnes skole, ble politisk behandlet høsten 2017 – først i oktober og deretter i budsjettmøtet i desember. Vedtaket ble snudd med én stemmes overvekt. Allerede den gang opplevde jeg vedtaket som svakt i en svært viktig sak. Det er nå snart ni år siden, og dette kan ettergås i kommunens protokoller.

Krisemøtet i august 2025

1. august 2025 deltok både kommunedirektøren og jeg i et møte jeg vil beskrive som et krisemøte om skole. Skoleledere fra flere skoler – ikke bare Bjarnetjønna og Sandnes – varslet om alvorlige utfordringer, både nå og framover.

For Sandnes ble det pekt på blant annet:

• store rekrutteringsutfordringer
• omfattende avvik over tid knyttet til brakkeriggen
• et økende og bekymringsfullt sykefravær blant ansatte

Vedtaket i kommunestyret

1. oktober 2025 besluttet kommunestyret med stort flertall å stanse videre utbygging ved Sandnes skole. Kombinasjonen av signalene 14. august og vedtaket 31. oktober er for meg akutte situasjoner. Da må kommunestyret også ta ansvar for å peke ut en vei videre.

Vi har derfor bedt administrasjonen om faglige vurderinger. Det er gjennomført rundt 50 møter og ekstern arkitekt er koplet på for å vurdere forslaget som administrasjonen har landet på.

Arkitekten har laget et mulighetsstudium basert på en del forutsetninger levert av vår administrasjon. Arkitektens forslag er ikke en endelig tegning. Det er understreket at ansatte og foreldre skal involveres før løsninger optimaliseres og blir endelige – det vil bli gjort.

Fakta om areal og kapasitet

Bjarnetjønna skole er på omtrent 5.800 m² og har litt i overkant av 200 elever i dag. Det gir mer enn 20 m² per elev – svært romslig etter dagens standard. Nye skoler planlegges i dag med 12–14 m² per elev.

Sammenlikner vi med nybygg under oppføring i Vefsn, viser beregningene at Bjarnetjønna har kapasitet til å huse begge skolene innenfor helt normale og nasjonale arealkrav uten store konstruksjonsmessige tilpasninger.

I tillegg planlegges klasserom med kapasitet til 30 elever. Prognosene for Alstahaug viser imidlertid klassestørrelser på 20–25 elever i overskuelig framtid. Det betyr mer plass per elev enn normen.

Et helhetlig ansvar for kommunen

Alstahaug kommune har store ambisjoner. Vi ønsker ny idrettshall, nytt helsehus og vi har en rekke andre viktige oppgaver. For å kunne gjennomføre dette må vi ha en drift som er forutsigbar.

Brakkeriggen på Sandnes er et midlertidig bygg, med en lovlig varighet på fem år. Etter det må det enten fjernes eller gjøres permanent – og jeg vet ikke hvordan et framtidig planutvalg vil behandle en slik sak.

Det jeg vet, er at brakkeriggen over tid vil kreve betydelig økonomisk og administrativ oppmerksomhet. Jeg tror ikke tilflyttere eller dagens innbyggere på Sandnes ønsker en permanent brakkerigg. Er dette virkelig slik vi ønsker at Alstahaug skal framstå for å tiltrekke oss nye barnefamilier? Vil slike grep styrke mulighetene for god bemanning på Sandnes, og bidra til å ta ned et økende fravær?

Hva er det vi mener vi vil få bedre oversikt over dersom vi bruker ett år til? Svaret må vi være ærlige på.

Til slutt

Administrasjonen og jeg vil lojalt gjennomføre ethvert vedtak fra kommunestyret. Det skal det aldri være tvil om.

Jeg registrerer at mange ønsker å vente med å si noe om brakkeriggens skjebne før endelig struktur er lagt. Eneste oppside jeg kan se er at man øyeblikkelig går i gang med å effektuere en bestilling av endelig skolestruktur i sentrum. Jeg er skeptisk til å forsere en slik prosess, og jeg ser ingen mulighet til å finansiere en ny struktur uten at det vil påvirke kommunestyrets ambisjoner i andre stor utbyggingssaker.

Vi må være tydelige på at alle vedtak har konsekvenser for hvordan kommunen må innrette seg framover. Det er administrasjonen helt klar på – og det bør vi som politikere også være.