Herold

Selv om han tviler på at det vil skje i egen levetid, håper Raymond Olufsen på å kunne sette seg ned en dag på kafé i Vadsø og høre kvensk rundt seg. Nå tar han nye steg mot målet.

I fjor vanket det kaffe, kaker og lattermilde spørsmål om skøyteklubben «blåræv» – som visstnok fikk navnet sitt fordi medlemmene ramlet så mye på isen at de fikk blåmerker på baken. Kvenfolkets dag har de siste årene gått fra å være en beskjeden samling for spesielt interesserte, til å bli en storslått feiring.

I år slår Vadsø, Norges selverklærte kvenhovedstad, på en enda større tromme. Det som før var én festdag for «det usynlige folket», har nå est ut til et omfattende program som strekker seg over hele seks dager.

Pønkeren som bygger stolthet

For Raymond Olufsen ved det kvenske språksenter i Vadsø betyr den enorme utvidelsen at han knapt har tid til å sitte stille. Heldigvis har han nå fått med seg en ny språkmedarbeider, Peter Sundholm. Dette har gitt arbeidet en helt ny dynamikk og gjort det mulig å tilby et enda bredere program for Vadsø-publikummet.

Olufsen er ikke redd for å ta i et tak for saken. Han håper at publikum vil gjøre seg noen tanker om det varierte programmet selv, og understreker at det er lov med uenigheter.

– Som gammel pønker så har jeg jo aldri vært enig! Jeg er jo vant med å stå på barrikadene, ler Olufsen.

Målet med dagene er likevel ikke opprør, men å skape trygghet og bygge opp under en genuin stolthet. Han håper arrangementene vil bidra til at kvenene kan gå med hevet hode og kjenne en sterk tilhørighet til sin egen bakgrunn.

Et språk tapt på to generasjoner

Bak latteren, quizen og festlighetene ligger det nemlig et dypt og sårt alvor. Fornorskningspolitikken førte til at det kvenske språket og kulturen, ifølge noen kvener, ble usynliggjort og skambelagt i årtier. Under fjorårets markering pekte biskop Olav Øygard i sin tale på at fornorskningen ikke bare handlet om å holde tilbake språket, men at det var en systematisk påføring av skam.

Olufsen deler sin egen familiehistorie som et sterkt og personlig eksempel på hvor fort et språk kan raderes ut. Hans mormor vokste opp med å prate gammelfinsk i Skallelv. Men da hun giftet seg og flyttet til Vardø, ønsket ikke morfaren at barna skulle snakke et språk han selv ikke forsto.

– Det hoppet over i hvert fall to viktige generasjoner. Det skal ikke mer til før ting egentlig begynner å skli ut, forteller Olufsen.

Selv fikk han ikke tilbud om å lære finsk på skolen på 80-tallet, rett og slett fordi reglene den gang krevde at minst én av foreldrene fremdeles snakket språket hjemme.

Frykten i Oslo og historisk oppreisning

Det kvenske fotavtrykket i Vadsø er massivt. Lokalhistoriker Trygg Jakola har tidligere minnet publikum om at hele 60 prosent av byens befolkning ble registrert som kvener tilbake i 1860. Denne sterke kvenske og finske tilstedeværelsen gikk ikke upåaktet hen i hovedstaden.

Olufsen forteller at Vadsø på slutten av 1800-tallet faktisk hadde hele to lokale finske aviser. Dette sier han skapte stor frykt og mistenkeliggjøring hos styresmaktene på Østlandet. Ifølge Olufsen førte denne paranoiaen direkte til at NRK plasserte sitt aller første distriktskontor nettopp i Vadsø – som et strategisk og tungtveiende grep i fornorskningsprosessen for å motarbeide det finske og kvenske språket.

I dag er tonen derimot en annen. Kvenene fikk status som nasjonal minoritet i 1998, og kvensk ble offisielt godkjent som eget språk i Norge i 2005.

Ertesuppe, salmer og filmhistorie

Årets program strekker seg fra 12. til 17. mars og byr på en herlig blanding av kultur, historie, alvor og matglede. Her er noen av høydepunktene fra årets markering:

• Språkbad for de minste: Barna i Vestre Jakobselv barnehage har nå gått fra enkle «språkdusjer» til ekte «språkbad». Nå får de fire timer med språkforbilder, tradisjonell finsk ertesuppe og skigåing, samtidig som de lærer kvenske versjoner av sanger som «Bjørnen sover».
• Musikk og storfilm: Torsdag braker det løs med konserten «Ko väylä muistelee – När älven berättar» med Emma Kiviniemi og Fredrik Hangasjärvi på museet. Utover uka viser Vadsø kino storfilmen «Kalevala», og på tirsdag avsluttes kinoprogrammet med «Liikheitä – Rörelser». Dette er den aller første spillefilmen spilt inn på meänkieli, med handling fra det kvenske læstadianermiljøet i Tornedalen på 1920-tallet.
• Kvenske salmer: Søndag 15. mars inviteres det til gudstjeneste med kvenske salmer i Vadsø kirke. Da den faste presten ble delvis sykmeldt, steppet språksenteret inn. De skaffet en vikarprest som Olufsen tilfeldigvis ble kjent med på et kvensk grunnkurs i Tromsø i 2020.
• Sauna for partnere: Den sjette dagen i feiringen er en mer uformell, intern markering for samarbeidspartnerne. Her er det leid inn en mobil sauna fra Horisontti for anledningen, komplett med servering av ekte saunapølse for å feire innsatsen.
• Foredrag: Tirsdag 17. mars blir det også et spennende foredrag om Leonhard Seppala ved forfatter Nina Kristin Nilsen på museet.

Selve festdagen

På Kvenfolkets dag, mandag 16. mars, inviteres publikum til stor fest – eller «Juhla» på kvensk – på Ruija kvenmuseum. Tradisjonen tro blir det servert mat, kaker og musikkinnslag, i tillegg til viktige taler.

Kanskje dukker det opp en ny historisk quiz som engasjerer like mye som fjorårets? Den gang måtte nemlig den anerkjente lokalhistorikeren Einar Niemi reise seg fra salen for å korrigere fasiten fra scenen, da det ble stilt spørsmål om hvem som egentlig bygget Vadsøs første flyplass på Golnes.

Det blir garantert også spenning i år når Nord-Varanger kvenforening holder sin store utlodning.

Den store drømmen

I stedet for å la seg spise opp av bitterhet over uretten som ble begått mot forfedrene, velger kvenmiljøet i Vadsø å ri på den positive bølgen for å skape håp for framtiden.

Når programmet er vel blåst over helgen, gleder Raymond Olufsen seg til å endelig kunne sette seg ned med et velfortjent glass rødvin. Men selv om han da kan puste ut, har han fortsatt én stor, brennende drøm igjen for kvenhovedstaden før han kan si seg helt ferdig:

– Drømmen hadde jo vært å kunne gå på en kafé eller pub og faktisk høre språket levende. At man kunne høre finsken, kvensken opp og gå igjen her i Vadsø, da hadde jeg kunnet pensjonert meg fornøyd.

Kvenfolkets dag markert i Vadsø: – Vi er ganske seige folkeslag

Økende interesse for «det usynlige folket»: – Har blitt oversett i altfor mange år

Kontroversiell finne fyrer løs mot kvener: – Hun prøver bare å holde seg aktuell

Reelspakke KULTUR