Herold

Når jeg leser saken om den såkalte «luskemannen» ved studentboligene på Ullandhaug, er det en ting som frustrerer meg.

Studentsamskipnaden i Stavanger uttaler at problemet kom litt brått på, og at de først denne uken la merke til diskusjonen fordi mye av dialogen har foregått i en «intern Facebook-gruppe».

Mystisk «luskemann» sprer frykt: – Eg merkte at han gjekk etter meg, fortere og fortere

Eks-beboer om «luskemannen»: – Har pågått siden 2020

Mann observert luskende rundt studentboliger – studenter på vakt

Men i realiteten virker det som om de heller forsøker å flytte oppmerksomheten bort fra den interne kommunikasjonen i SIS, som ikke har fungert som den skal.

For dette er ikke «bare bare» en intern Facebook-gruppe. Denne gruppen er en av de viktigste informasjonskanalene vi har som beboere. Her deles det praktisk informasjon blant annet av bomiljøkoordinator Claus Thorske, som har vært medlem av gruppen i lang tid.

– Skuffende

Dermed har ikke diskusjonene om ubehag observert i området vært like skjult for Studentsamskipnaden, som de tilsynelatende påstår. Som beboer ser jeg på bomiljøkoordinatoren som en direkte kontakt med SIS. Og det er skuffende å se at SIS først nylig ble klar over omfanget av situasjonen. Det er vanskelig å forstå.

Ved flere anledninger kunne bekymringene blitt fanget opp tidligere dersom signalene fra beboerne hadde blitt tatt mer på alvor.

For dette er ikke et nytt fenomen.

Flere studenter kan fortelle at lignende hendelser ble diskutert allerede i perioden 2019-2020, og igjen i 2022. Historier om personer som lusker rundt byggene, kikker inn vinduer eller forfølger studenter, har dukket opp med jevne mellomrom. Jeg ønsker ikke å starte en pekelek om hvem som har skylden. Men ett spørsmål er vanskelig å unngå. Kunne mer blitt gjort tidligere?

– Forventes handling der og da

Når slike historier dukker opp igjen og igjen over flere år, burde det være et tydelig signal om at situasjonen må tas mer på alvor. Det handler ikke bare om låser og bedre belysning. Det handler også om å ta bekymringer på alvor før de vokser seg store. Når studenter over tid deler opplevelser og bekymringer i Facebook-gruppen der bomiljøkoordinatoren selv er til stede, forventes det handling der og da.

Denne gruppen fungerer i praksis som bomiljøets felles møteplass, en arena der fellesskapet kan bli hørt av SIS.

Selv om jeg er takknemlig for at det nå settes inn tiltak, sitter mange av oss igjen med følelsen av at handlingen først kom da saken nådde mediene. Og slik burde det ikke være.

Studentenes trygghet bør alltid komme først, også før institusjonens behov for å beskytte sitt eget omdømme. For oss er dette ikke bare en nyhetssak. Det er hverdagen vår.

SiS og Claus Thorske er gjort kjent med påstandene i dette innlegget, og svarer følgende: «Vi viser til tidligere uttalelser i saken. Videre diskusjon tar vi gjerne med studentene det gjelder, men ikke via media.»

Video-reel