Herold

«Cold Reponse» fra 9. til 19. mars er ingen vanlig øvelse. Det er første gang Norden er den største operative blokken i en stor NATO-øvelse i Arktis, med samlet nordisk deltagele på 40-45 prosent av totalen, mer enn doblet fra tidligere øvelser.

Europa utenfor Norden står for 35-40 prosent, som er omtrent som før – men betydelig mer integrert. USA halverer sitt engasjement til 20-25 prosent – og blir å betrakte som sittende i baksetet, om enn med viktig bagasje med seg.

Dette betyr kort og godt at Norden nå overtar som frontlinjeregion i Arktis, mens Europa blir ansvarlig for mye av logistikken og kampflyene. USA går fra aktør til medspiller innen strategiske aktiviteter, særlig på den sjømilitære siden der USA er sterkt til stede, fordi Trump ikke trenge hele marinen da han gikk løs på Iran. NATO i nord blir nå drevet av Euro-NATO.

«Cold Reponse» er derfor et enormt tidsskifte. Selvsagt spiller USAs folkerettsstridige krig mot Iran et viktig bakteppe, men hovedforklaringen ligger i Trumps «America-First»-strategi som i klarspråk gir oss beskjed om å passe vårt eget hus. Trump & Co trekker seg ut. Det startet han med lenge før han sendte ut angrepsflyene mot Iran, inkludert de F-35 som skulle delta i «Cold Reponse».

Han er forresten ikke alene. Frankrike gjør det samme med hangarskipet «Charles de Gaulle» med sin flåte av Rafale-fly. Opportunisten Macron måtte vise flagg i Middelhavet, så nå er «Charles de Gaulle» ved Kypros i stedet for i Østersjøen.

EINAR SØRENSEN, bio 2

Norske toppolitikere kommer til å strømme til «Cold Reponse», men de vil neppe være spesielt åpne om ovenstående fakta. I stedet vil de klamre seg til illusjonen om at NATO er intakt med USA inne – og så vil de rendyrke «solidariteten» i alliansen, selv om de vet at dette er dagdrømmeri i særklasse. Hva de snakker om på bakrommet er en helt annen sak.

Bevares, USA skal delta med sine 4.000 US Marines i indre Troms – kanskje med spesiell beskyttelse etter eksplosjonen mot den amerikanske ambassaden i Oslo. De er også sterkt til stede med sjøforsvarsstyrker, og så logistikk-skip, tankfly, fraktfly og helikoptre spesielt på Bardufoss. Men ellers er de fraværende.

Bare se på tallene som er åpent tilgjengelig på nettet. Totalt skal ca. 25.000 soldater delta, ca. 100 fly og 50 marinefartøyer fra 14 land. På flysiden er 45-50 prosent fra Norden, 25-30 pst fra Europa ellers – og 10-15 prosent på USA. Landstridskrefter: 30-35 prosent Norden, 45-50 prosent Europa og 10-15 prosent fra USA. Sjøforsvaret: 25-30 prosent Norden, 35-40 prosent Europa og 25-30 prosent på USA.

Innen tankfly er USA dominerende. De har over 600 tankfly, men de aller fleste er fra 1970-årene – mens Europa har ca 50 fly, flertallet er Airbus A330 MRTT (Multi Role Tanker Transport). De europeiske Airbus-flyene er langt mer modere og mye mer effektive enn de amerikanske. Ekspertene sier at der man trenger tre amerikanske tankfly, så klarer Europa seg med to Airbus-maskiner. Disse er også innredet for å dekke transport av frakt eller pasienter, noe de amerikanske ikke kan. MRTT-flyene er dessuten forsynt med automatisk tanking i lufta og tar mer drivstoff enn de gamle flyene fra USA.

«Cold Reponse» er et historisk steg frem som førstelinjeforsvar i Arktis. Dette er et skifte som ikke er kommunisert tydelig nok – verken i Norge eller i NATO. USAs rolle er i fritt spill og knapt til å stole på lenger. Det er på tide å si det høyt: Europa og Norden må dekke store deler av gapet når USA svikter eller er bundet i andre regioner.

«Cold Response» og nordisk luftmakt viser dette i praksis. Innen 2030 kan Norden og Europa ha bygget opp en luftmakt uten sidestykke i regionens historie. F-35 fra Norge, Danmark, Finland, Nederland, Italia og Storbritannia gir en tetthet og reaksjonsevne som gjør det svært vanskelig for en motstander å oppnå overraskelse. Sverige tilfører baser, sensorer og geografi som tidligere manglet – ikke minst med sine JAS 39 Gripen kampfly.

På sjøen leverer Norge, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike en robust tilstedeværelse i Norskehavet, GIUK-gapet og Barentshavet. Dette er kjernen i territorielt forsvar i nord. USA er fortsatt viktig – men annen og mer beskjeden måte enn før.

Det ser vi klart om vi setter «Cold Reponse» inn i perspektivet om forsvaret av Vest-Arktis, Island og Grønland. Det er en fullskala test av NATOs evne til å kontrollere Nord-Atlanteren og Arktis, med luftkontroll, sjøkontroll, overvåking og kontroll av Grønland, beskyttelse av transatlantiske ruter som GIEK-gapet fra Grønland via Island til UK.

«Cold Response» er derfor en operativ stresstest av hele systemet som Island og Grønland er en del av. Derfor har vi parallelt med øvelsen i Nord-Norge svenske JAS 39 Gripen på Euro-NATO oppdrag på Island (Air Policing). Gripen-rotasjonen på Island er ikke et isolert tiltak, men en praktisk implementering av nordisk luftmakt i Nord-Atlanteren.

Oppdraget startet tidlig i februar og er sammenfallende med «Cold Reponse». De svenskene flyene kom seg til Island ved hjelp av Airbus MRTT-tankfly – og det samme på retur. De skal forresten erstattes av finske FA 18-Super Hornet-fly som overtar stafettpinnen etter svenskene.

Neste trinn er forsvaret av Grønland. Erfaringene fra Sveriges luftkontroll på Island og styrkene i «Cold Reponse» vil bidra til at Norden – og hele Euro-NATO kan opptre med en større selvtillit enn før. Det er dette statsminister Jonas Gahr Støre trolig vil drøfte med Tysklands kansler Friedrich Merz og Canadas statsminister Mark Carney som kommer samlet til Bardufoss fredag for å besøke «Cold Reponse».

Tyskland og Canada er nøkkelland i det nye transatlantiske fellesskapet. De tre får mye å snakke om. Det er ikke lenger «business as usual» med Trump-USA. Det er dessverre ikke lenger noen voksne i våken tilstand i Det hvite hus i USA.

De er stort sett kun å finne på denne siden av Atlanteren – selv om altfor mange av dem fortsatt går på gummisåler for å unngå skyllebøttene fra dagens herre i Det hvite hus. Nå må de rydde opp i kaoset skapt av Trump-USA – og da må de være lys våkne.