Herold

I de fleste land i Europa er et utbygd jernbanenett sett på som en sentral og naturlig del av (den offentlige) infrastrukturen. Jernbanen har vært et integrert element i nasjonsbyggingen. Slik var det i våre forfedres tid, men slik er det ikke lenger i Norge. Jernbane er hos oss for tiden utelukkende reservert for festtalene.

Derfor er våre eksisterende jernbanestrekninger sterkt nedslitte og preget av dårlig regularitet. Vedtatte nyanlegg forsinkes, og strekninger vedtatt av Stortinget ties i hjel av en passiv regjering, uten noen begrunnelse. Passiviteten kan bringe ansvar over regjeringen i ettertid, når en historisk dom skal felles.

Statens egne retningslinjer for store investeringer saboteres, unntatt det ene, kost-nytte kriteriet, som brukes for mye mer enn det er verdt. Alle andre retningslinjer, også de som skulle tale for, ser regjeringen bort fra.

I dagens endrede storpolitiske situasjon, der tsar Putin i mer enn fire år har prøvd å skaffe seg en større buffer mot vest gjennom krigen mot Ukraina, og der en uforutsigbar president Trump regjerer i sin andre periode, sitter den norske regjeringen passiv og avventende. En tidsmessig samferdselsstruktur står på «taperplass» på regjeringens prioriteringsliste.

Vi mangler ikke økonomiske muskler. Det norske stats oljefond utgjør nå mer enn 21 000 milliarder kr, dvs. mer enn 7 års verdi av vår samlede produksjon. Etter handlingsregelens 3 % kan en ta ut ca. 600 milliarder kr årlig uten at fondet synker i verdi. Disse midlene kan komme til å bli tapt helt eller delvis om vi ikke sikrer landet vårt. NATO-landene har nå forpliktet seg til å bruke 5 % av BNP til forsvar, hvorav 1.5 % kan brukes til sivil infrastruktur. 1.5 % motsvarer ca. 300 milliarder! Norge vil ikke ha problemer med å finansiere sin økte andel av forsvaret.

Det snakkes om at jernbanebygging er dyrt og lite lønnsomt.

Hva gjør våre naboland, Finland og Sverige etter inngangen i NATO? Hva betyr jernbanenettet for Ukraina, i krigens gang?

Nettsøk gir følgende svar:

Svenskene vil bygge ut jernbanen betydelig i perioden 2026–2037.

Finnene har identifisert manglende jernbanekapasitet med vesteuropeisk sporvidde som en stor flaskehals for militær mobilitet. De vil ta endelig beslutning om sporvidde/sporbytte innen sommeren 2027. Den nye geopolitiske situasjonen har gjort det til en prioritert oppgave å sikre forsyninger og militær mobilitet fra vest.

Jernbanenettet i Ukraina har spilt en avgjørende rolle for landets evne til å forsvare seg mot den russiske invasjonen. Jernbanen har nesten «kultstatus» og symboliserer landets motstandsevne.

Aslak Versto Storsletten hevder i Debatt i Aftenposten 2.3.2026 at «veitransport er billigere, mer fleksibel og ofte mer miljøvennlig enn jernbane.» Vei trengs, men for tunge, effektive og sikre transporter av folk og gods over lange avstander, kan ikke vei erstatte jernbane.

Den pågående store vinterøvelsen i Nord-Norge illustrerer dette framifrå. Militære kjøretøyer ligger strødd langs veiene i øvelsesområdet. Lange militær- kolonner og sivile kjøretøy snegler seg fram.

For sikker og rask transport: Sats på jernbane!