Reaksjonene blant oss beboere har vært sterke
Utbyggingen av JohanTillers vei på Heimdal har berørt oss som bor her på en måte vi aldri hadde forestilt oss bare for noen få år siden. Vedtak som bygger på lover de færreste av oss kjenner til, blant annet lov om erverv, har skapt usikkerhet, bekymring og frykt. Det føles som om byråkratiske prosesser har fått herje fritt uten hensyn til menneskene som faktisk bor her.
Slik vi oppleverdet, er det vi som beboere i Johan Tillers vei som må betale prisen for den storstilte byutviklingen på Heimdal. Byrådet planlegger en ny hovedvei for hovedtrafikk inn og ut av bydelen, og det sies at dette skal gi bedre trafikksikkerhet og tryggere forhold for gående og syklende. Men konsekvensen for oss er at hjemmene våre må vike for en opptil 20 meter bred vei, med fortau, sykkelfelt og bussholdeplasser.
Vi ble inviterttil et åpent informasjonsmøte om planene i oktober 2025. Mange av oss møtte opp med spørsmål, bekymringer og et håp om dialog. Dessverre var ingen politikere til stede for å svare på det vi lurte på, bare byråkrater med sin agenda. På møtet ble det opplyst om at Trondheim kommune planlegger å vedta reguleringsplanen for veien, trolig om 2–3 år.
Representanten fra Trøndelagfylkeskommune, grunnerverver Øystein Mørkved, gjorde samtidig maktforholdet i saken tydelig. Han forklarte at fylkeskommunen står for grunnervervet, og at de, om nødvendig, kan bruke ekspropriasjon. «Når vi har en reguleringsplan, kan vi ekspropriere. Blir vi ikke enige om prisen, går vi til skjønnsretten», ble det sagt. For oss føltes dette som et klart signal om hvem som sitter med all makt i denne saken.
Reaksjonene blant oss beboere har vært sterke. Mange opplever det som uhørt at kommunen kan behandle sine egne skattebetalende innbyggere på denne måten. Vi betaler eiendomsskatt og andre avgifter som alle andre i byen. Dette er ikke snakk om spekulanter eller store utbyggere, men om vanlige mennesker som bor og lever livene sine her. Det føles dypt urimelig at vi nå blir fratatt retten til å f.eks bygge ut platten og gjøre endringer på våre egne eiendommer, mens vi venter i årevis på politiske avgjørelser som kanskje, eller kanskje ikke, blir tatt. Usikkerheten omkring våre hjem er blitt en stor påkjenning.
Vi som berøresav planene i Johan Tillers vei er vanlige folk, med vanlige jobber. Vi er slik som de fleste nordmenn, og har investert det vi eier og har i boligen vår. Denne verdien blir nå i praksis låst. Det er nærmest umulig å selge et hus som er merket som «rivingstruet». Det skaper frustrasjon, sinne og en følelse av å stå helt maktesløs. Livsplaner settes på vent i mange år fremover. For oss oppleves dette som et uttrykk for myndighetenes rå maktbruk mot enkeltmennesker.
Flere av oss har sagt at vi på et tidspunkt kan akseptere å flytte, dersom det skjer på en ryddig og forutsigbar måte, og på våre premisser. Noen har derfor forsøkt å ta initiativ til dialog med myndighetene om tidlig innløsning av eiendommene. Svaret har vært blankt nei. I stedet blir vi henvist til myndighetenes rett til ekspropriasjon, retten til å ta eiendom med tvang, mot erstatning som myndighetene selv setter, når det passer dem. For oss som står midt i dette, føles dette svært urimelig.
Roger A. Hammer er leder i Heimdal Arbeiderlag, men skriver dette innlegget i egenskap av å være berørt nabo.
Bli med i debatten!