Herold

Enkelte medieutspill om Sametingets fremtidige finansiering er preget av uriktigheter og skremselsbegreper som «parallellstat». Som sametingsråd er det min oppgave å bringe debatten tilbake til et saklig nivå, basert på de utredningene som foreligger.

Utgangspunktet for debatten er fagrapporten «Alternativ finansiering av Sametinget», utarbeidet av ekspertene Rune Fjellheim og Lars-Erik Borge (Senter for økonomisk forskning) på oppdrag fra Sametingets plenum. Rapporten drøfter hvordan man kan styrke samisk økonomisk selvbestemmelse og sikre forutsigbarhet i tråd med statens folkerettslige forpliktelser.

Det er viktig å presisere at dette er en utredning som danner et kunnskapsgrunnlag. Sametingsrådet har ikke fattet vedtak om de spesifikke anbefalingene. Vi er opptatt av å vurdere rapporten som en helhet og vil sende den på en bred høring for å få innspill fra det samiske samfunnet før eventuell videre behandling i Sametinget.

Det synes å være bred enighet om at dagens finansieringsmodell har klare svakheter. I dag er Sametinget avhengig av årlige, ensidige bevilgninger over statsbudsjettet. Denne modellen skaper usikkerhet og har heller ingen langsiktig planlegging for finansiering av behovene i det samiske samfunnet.

Folkeretten, herunder FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), fastslår at urfolk har rett til midler for å finansiere sine selvstyrefunksjoner. Rapporten peker på at dagens system i praksis sementerer et ujevnt maktforhold som ikke nødvendigvis oppfyller folkeretten. Å utrede hvordan vi kan sikre mer stabile og forutsigbare økonomiske rammer er derfor ikke en søknad om konflikt, men om å sikre det samiske demokratiet rammer som gjør det mulig å utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, herunder å styrke samiske institusjoner.

Når begreper som «parallellstat» brukes, overses det faktum at Sametinget faktisk er en integrert del av demokratiet i Norge. Å styrke samenes selvbestemmelsesrett handler ikke om isolasjon, men om å sikre samenes rettmessige plass i fellesskapet i Norge, samtidig som man også ivaretar at samer har et eget samisk fellesskap, som også går på tvers av statsgrenser.

Sametingsrådet legger folkeretten til grunn for sitt arbeid. Like tydelig som folkeretten slår fast urfolks rett til selvbestemmelse, slår den fast at selvbestemmelsesretten bare kan utøves innenfor statenes territorielle integritet. Å antyde noe annet om samer, bidrar kun til å bygge opp under usanne fordommer om samer, noe som er alt annet enn forsoning.

Rapporten fra Fjellheim og Borge presenterer tre mulige hovedmodeller for fremtidig finansiering: en andelsmodell, en skattemodell og en fondsmodell. Uavhengig av hvilken av disse modellene man lander på, foreslår rapporten tre sentrale grep som vil være avgjørende for Sametingets handlekraft.

For det første er det behov for konsultasjonsrett på statsbudsjettet, noe som vil sikre Sametinget reell medvirkning i avgjørelser om egne økonomiske rammer. Videre anbefales det at Sametinget blir et eget rettssubjekt, noe som vil gi den nødvendige juridiske friheten til å inngå bindende avtaler og drive langsiktig planlegging. Til sist pekes det på etableringen av et teknisk beregningsutvalg for å sikre et felles og nøytralt faktagrunnlag som utgangspunkt for konsultasjonene med staten.

Enkelte har i diskusjonen om en eventuell skattemodell fremmet spekulasjoner. Det er for eksempel verdt å merke seg at det ikke foreligger noen forslag om å redusere kommunenes skatteandel eller at samer skal betale ekstra skatt, noe som heller ikke er aktuelle problemstillinger for sametingsrådet.

Det jeg derimot registrerer, er at både stat, fylke eller kommune har inntekter som er beregnet direkte fra inntektsskatten. Normalen i Norge er altså å ha skatteinntekter.

Sametinget er det eneste folkevalgte organet i Norge som ikke har en slik ordning. Et av spørsmålene jeg ønsker svar på, er hvorfor den gledelige økningen i Sametingets valgmanntall ikke får direkte betydning for våre økonomiske rammer. Når stadig flere ønsker å ta del i det samiske demokratiet, bør det også gjenspeiles i ressursene vi har til rådighet.

Sametingsrådet planlegger en saklig og grundig prosess som omhandler langt mer og flere alternativer enn en skattemodell. Dette skal vi gjøre både gjennom dialog med det samiske samfunnet og i samarbeid med sentrale myndigheter.

Jeg vil oppfordre flest mulig til å delta i en saklig diskusjon om de reelle utfordringene: Hvordan sikrer vi langsiktighet for samisk kultur, språk, utdanning, næringer, institusjoner og så videre? Hvordan utvikler vi Sametinget som en likeverdig partner for staten?