Herold

«Det er særlig familiene som allerede har minst fleksibilitet som vil merke dette mest.»

For mange barnefamilier er barnehagens åpningstider det som gjør det mulig å få arbeid og familieliv til å gå opp. Likevel skal kommunestyret 11. mars ta stilling til et forslag om å redusere åpningstidene i kommunens barnehager fra 06.45–17.00 til 07.00–16.30. Samtidig foreslås det at bare noen få barnehager, Haga, Hof og Gausetangen, kan få beholde dagens åpningstid.

Det er særlig familiene som allerede har minst fleksibilitet som vil merke dette mest. Aleneforeldre, foreldre i yrker med lite fleksibilitet og familier uten et stort støtteapparat rundt seg har ofte få alternativer når hverdagen skal gå opp.

Når en barnehage stenger klokken 16.30 betyr ikke det at foreldre kan komme 16.30 og hente barnet sitt. Barnet må være ferdig hentet og ute av barnehagen før stengetid. Alle som har prøvd å kle på en litt overivrig toåring vet at henting kan ta tid – særlig om vinteren når mange lag med klær skal finnes fram og tas på.

Hentetiden er også et av de viktigste uformelle møtepunktene mellom foresatte og barnehageansatte. Med kortere åpningstid må både henting og samtaler med ansatte være ferdig i god tid før klokken 16.30. I praksis betyr det at mange foreldre ikke vil ha mulighet til både å levere, hente og jobbe en vanlig 7,5 timers arbeidsdag. Da blir man avhengig av at én kan levere og en annen hente. Det er det ikke alle familier som har mulighet til og det bør heller ikke være en forutsetning for å ha barn i barnehage.

Disse tre blir pendlerbarnehager - resten får kortere åpningstid

Det argumenteres for at et redusert barnehagetilbud vil føre til at barnet får mer tid hjemme, noe som skal være et gode for barnet. Det er et argument jeg både opplever som frustrerende og litt fornærmende overfor mange barnehageforeldre. Jeg vil våge å påstå at svært få foreldre lar barna være lenge i barnehagen fordi de ønsker det slik. De som leverer tidlig og henter sent gjør det fordi de må, ikke fordi de har lyst.

Når barnehagetiden kuttes, må foreldre finne nye måter å kombinere arbeid og familieliv på. Noen vil kanskje klare dette med hjemmekontor eller fleksitid, men langt fra alle har den muligheten. I noen tilfeller kan konsekvensen bli at foreldre må redusere stillingen sin eller finne andre løsninger som ikke nødvendigvis er gode verken for foreldre eller barn.

Samtidig foreslås det at enkelte barnehager kan ha lengre åpningstid enn andre. Jeg opplever dette som et plaster på et sår. Problemet er bare at plasteret er for lite og såret for stort. For familier som bor nær disse barnehagene kan det fungere. For andre vil det oppleves som at kommunen ikke gir et likeverdig tilbud. Har man behov for lengre åpningstid hjelper det lite at en barnehage et annet sted i kommunen holder åpent lenger dersom det ikke er nærbarnehagen. Tiden det tar å kjøre til og fra barnehagen spiser raskt opp gevinsten.

Redusert åpningstider i kommunens barnehager er en følge av flertallets budsjettvedtak om å spare én million kroner i barnehagesektoren. Venstre var ikke en del av dette flertallet og støttet heller ikke å åpne for å redusere åpningstidene.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved om innsparingene faktisk er realistiske. I saken legges det opp til å spare én million kroner hovedsakelig gjennom mindre bruk av vikarer og overtid knyttet til de ytterste 45 minuttene av åpningstiden. Etter min vurdering fremstår dette lite realistisk, og innsparingen kan derfor vanskelig brukes som et reelt argument for å gjennomføre kuttet.

Rom for alle – men da må politikerne ta ansvar

Det argumentet som etter min mening veier tyngst, er at kortere åpningstid kan gjøre arbeidshverdagen lettere for barnehageansatte. De som hver dag tar imot våre små med smil og varme ord fortjener all ære og respekt. Samtidig mener jeg at en reduksjon i åpningstidene vil få større negative konsekvenser for foreldrene enn de positive effektene det eventuelt vil ha for de ansatte.

Barnehagetilbudet vi har i dag, med åpningstider som gjør det mulig å kombinere arbeid og familieliv, er etter mitt syn et viktig forebyggende tiltak for både barn og voksne. Det bidrar til stabile familier, til at foreldre kan stå i arbeid, og til at barn får en trygg og forutsigbar hverdag. Det er et tilbud vi derfor bør være forsiktige med å bygge ned.

Tilsyn konkluderer med bemanningsmangler hos Kleiverud barnehage: – Mener vurderingen er feil