Herold

Her får du 5 forsvarsmekanismer du kanskje kjenner deg igjen i.

Denne artikkelen ble først publisert hos forskning.no. – Når vi kjenner på uro, stress og angst og føler oss nakne i en situasjon, så piler de til oss, forsvarsmekanismene, både på godt og vondt, sier Hans Christoffer Aargaard Terjesen, som forsker på ledelse ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Forsvarsmekanismer er ubevisste psykologiske prosesser som hjelper oss med å holde smertefulle følelser, ubehagelige impulser og angst unna bevisstheten, ifølge Store norske leksikon. Terjesen skulle for noen år tilbake skrive et kapittel om forsvarsmekanismer i en bok om ledelse, men tenkte at temaet favner så bredt at det utviklet seg til en populærvitenskapelig bok. – Vi bruker forsvarsmekanismer vel så mye i samlivet, i familielivet og i hverdagslivet. Vi bruker dem hver dag, sier Terjesen. Terjesen har derfor skrevet om 21 forsvarsmekanismer som nevnes i fagtekster om psykologi. Tittelen på boka er er «Forsvarsmekanismer – hvorfor og hvordan vi lurer oss selv og andre i det daglige». Terjesen tror at det å lære om forsvarsmekanismer kan hjelpe oss med å bli varmere mennesker. – Jeg tror vi kan forstå andre litt bedre. Jeg pleier å si det er en selvinnsiktsbok om eget og andres selv. 1. Rasjonalisering Terjesen trekker frem en forsvarsmekanisme som alle nok kan kjenne seg igjen i: rasjonalisering. – Den passer godt, for nå er det snart jul, og mange kommer til å begynne å forme nyttårsforsetter. – Vi skal starte det nye året med å trene hver dag, ikke spise sjokolade og slutte å røyke eller snuse. Så går det noen dager eller uker, og løftene brytes. – Det er dårlig vær, veldig kjedelig å spise så mye ruccolasalat eller det er fullt på treningssenteret. Du tasser bort til godteriskapet og avlyser timen på Sats. Så kommer rasjonaliseringene: Jeg har jobbet så mye, jeg trenger bonusen, januar er jo en deprimerende måned fra før. Du tar deg en snus og sier at det er jo ikke så skadelig, sier Terjesen. – Vi lager fornuftstyrte forklaringer for hvorfor vi bryter våre egne nyttårsforsett. – Hvorfor lager vi disse forklaringene? – Vi liker å tenke at vi er rasjonelle og fornuftige personer som ikke tar valg styrt av følelsene våre, unntatt i kjærlighetslivet, sier Terjesen. 2. Devaluering Du kjenner deg også kanskje igjen i devaluering. Det handler om at du snakker ned deg selv eller andre for å ikke bli skuffet. Kanskje du skal holde en tale og begynner med å si at du ikke er noen god taler. – Da har du begynt med en forsvarsmekanisme som har til hensikt å beskytte deg, for å temme egen angst, sier Terjesen. Kanskje fungerer det ikke alltid så bra. – For det første er det en kjedelig måte å begynne en tale på, for du senker terskelen veldig. Det kan også ende opp med å bli en selvoppfyllende profeti, sier Terjesen. Mange som devaluerer, tilskriver seg selv så liten verdi at det hindrer dem i å jobbe for å oppnå det de ønsker, skriver han i boka. Devaluering kan også handle om at du snakker ned andre for å unngå å føle på egen tilkortkommenhet. Da kan du ende opp med å bli oppfattet som en utrivelig person, påpeker Terjesen i boka. 3. Passiv-aggressivitet De fleste har nok også oppført seg passiv-aggressivt. Det kan du ha gjort når du har håndtert vanskelige følelser ved å uttrykke sinnet ditt på en skjult måte. Likevel oppfatter folk rundt deg den aggressive undertonen. Det kan komme når du selv har skuffet andre eller når du ikke har blitt møtt på din følelse av rett til å bli tatt vare på, skriver Terjesen i boka. Istedenfor å si fra lekker sinnet ut på andre måter. Ofte oppstår det som forsvar om du opplever at det er en ubalanse i et maktforhold. Terjesen kommer med et eksempel der du sier: «Bare slapp av jeg skal ta oppvasken». Så skramler du med kjeler og bråker høylytt på kjøkkenet og benekter at du er sur for at du må vaske opp. Et annet eksempel er å sende mail på jobben med syrlig undertone. – Det er dumt i privatlivet og i arbeidslivet. Men passiv-aggressivitet er ikke alltid en dårlig tilpasning, ifølge Terjesen. Kanskje er det iblant bedre å slamre litt med skapdører enn å sette i gang en krangel. – Men den er ofte kjip og mange bruker den. 4. Reaksjonsdannelse Reaksjonsdannelse er at du oppfører seg motsatt av det du egentlig føler. – Det kan være når noen er utrivelige med oss, og vi svarer med fullstendig motsatt adferd, sier Terjesen. Mange har kanskje jobbet i et serviceyrke og møtt en ubehagelig kunde. – Så reagerer vi med overdrevent høflighet. Den kan også vise seg i møte med et stadig spydig familiemedlem som du fremfor å gå i konflikt med møter med ekstra blidhet. Hvorfor reagerer vi slik? Terjesen sier det er for å beskytte oss selv. – Man skjønner at her har jeg kanskje ikke rom for å utagere. – Reaksjonsdannelse kan være en god hjelp. Man blir på en måte hevet over situasjonen. 5. Forskyvning Forskyvning handler om at vi tar ut negativ energi i en situasjon der vi kan. – Vi kan kalle det en bror eller fetter av utagering, sier Terjesen. – La oss si du har hatt en dårlig morgen og har kranglet litt med mannen. Du går på butikken, lar deg irritere av en filleting og tar ut sinnet på den ansatte. Da er det forskyvning, sier Terjesen. – Du tar ut gørra di et sted det ikke hører hjemme. Og kanskje møter den unge gutten i kassa deg med reaksjonsdannelse, som fra det forrige eksempelet, sier Terjesen. Et annet eksempel kan være at du føler deg dårlig behandlet på jobben og tar det ut på ektefellen eller barna. – Hvis du gjør mye utagering og forskyvning, da tenker jeg at du kan snakke med fastlegen eller psykolog hvis du ikke er i stand til å gjøre noe med det selv. For det rammer ofte blindt og det rammer ofte de som fortjener det minst. Være ærlig med seg selv Ofte kan det være vanskelig å skille forsvarsmekanismene fra hverandre. De glir inn i hverandre og opptrer ofte i fellesskap, skriver Terjesen i boka. I arbeidet med boka ga Terjesen seg selv en utfordring og tenkte han skulle gå en hel dag uten å bruke forsvarsmekanismer. – Det tok en time og så tok jeg meg selv på fersken. – Men etter jeg har skrevet boken og kommer i en situasjon som trigger meg, så prøver jeg å tenke at nå skal jeg heller tillate meg å være mer ærlig med meg selv og andre. Men jeg ryker fortsatt utpå hele tiden, humrer Terjesen. Men det å si til noen at de bruker forsvarsmekanismer, vil nesten alltid slå feil. – Om du sier «nå går du i forsvar» da går alltid folk enda mer i forsvar. Ved å kjenne litt til forsvarsmekanismer kan du velge å bruke mer av noen og mindre av andre, mener Terjesen. Sentralt i psykodynamisk terapi Hvilken plass har forsvarsmekanismer i psykologifaget? Begrepet kommer fra den psykoanalytiske og psykodynamiske tradisjonen innen psykologien, forklarer Jon Anders Lied. Han er psykologspesialist og universitetslektor ved NTNU. – Begrepet er sentralt i å forstå både menneskelig normalfungering og psykiske lidelser innenfor denne teoritradisjonen. Sammen med blant andre kognitiv adferdsterapi, er psykodynamisk terapi blant de store anerkjente terapiretningene som psykologer og andre terapeuter baserer hverdagen sin på, sier Lied. Psykodynamisk terapi er det forsket mye på, og regnes som en empirisk validert terapiform, sier Lied og viser til en oppsummeringsstudie fra 2023. – Med dette er det grunn for å si at forsvarsmekanismer har en sentral plass i moderne psykologi. – Mer håndterbart Som psykodynamisk terapeut bruker Lied metoden intensiv psykodynamisk korttidsterapi, ISTDP, som han også har skrevet lærebok om. Her er forsvarsmekanisme-begrepet avgjørende for å forstå psykiske lidelser. – Tanken er at vi mennesker i møte med indre kompliserte tilstander, forsøker å gjøre dette mer håndterbart gjennom å bruke forsvarsmekanismer. For eksempel vil en ung gutt som vokser opp med en autoritær far som lærer han at store gutter ikke gråter, fort havne i en følelsesmessig skvis om han kommer i en vond situasjon der sorg er involvert, sier Lied. – Han vil da fort lære seg å bruke forsvarsmekanismer som å ta seg sammen, skjule tårer, kanskje kritisere seg selv for å være svak for å distansere seg fra sorgen. – Tanken er at disse måtene å distansere seg på skaper nye problemer. Å forstå hva forsvarsmekanismer er, er essensielt om man skal bruke psykodynamisk terapi. Lied synes det er positivt at det nå er skrevet en bok om dette, så lenge den er god. Han har ikke selv lest boka enda.