Fem forsvarsmekanismer du kanskje kjenner deg igjen i
Her fÄr du 5 forsvarsmekanismer du kanskje kjenner deg igjen i.
Denne artikkelen ble fĂžrst publisert hos forskning.no. â NĂ„r vi kjenner pĂ„ uro, stress og angst og fĂžler oss nakne i en situasjon, sĂ„ piler de til oss, forsvarsmekanismene, bĂ„de pĂ„ godt og vondt, sier Hans Christoffer Aargaard Terjesen, som forsker pĂ„ ledelse ved Arbeidsforskningsinstituttet pĂ„ OsloMet. Forsvarsmekanismer er ubevisste psykologiske prosesser som hjelper oss med Ă„ holde smertefulle fĂžlelser, ubehagelige impulser og angst unna bevisstheten, ifĂžlge Store norske leksikon. Terjesen skulle for noen Ă„r tilbake skrive et kapittel om forsvarsmekanismer i en bok om ledelse, men tenkte at temaet favner sĂ„ bredt at det utviklet seg til en populĂŠrvitenskapelig bok. â Vi bruker forsvarsmekanismer vel sĂ„ mye i samlivet, i familielivet og i hverdagslivet. Vi bruker dem hver dag, sier Terjesen. Terjesen har derfor skrevet om 21 forsvarsmekanismer som nevnes i fagtekster om psykologi. Tittelen pĂ„ boka er er «Forsvarsmekanismer â hvorfor og hvordan vi lurer oss selv og andre i det daglige». Terjesen tror at det Ă„ lĂŠre om forsvarsmekanismer kan hjelpe oss med Ă„ bli varmere mennesker. â Jeg tror vi kan forstĂ„ andre litt bedre. Jeg pleier Ă„ si det er en selvinnsiktsbok om eget og andres selv. 1. Rasjonalisering Terjesen trekker frem en forsvarsmekanisme som alle nok kan kjenne seg igjen i: rasjonalisering. â Den passer godt, for nĂ„ er det snart jul, og mange kommer til Ă„ begynne Ă„ forme nyttĂ„rsforsetter. â Vi skal starte det nye Ă„ret med Ă„ trene hver dag, ikke spise sjokolade og slutte Ă„ rĂžyke eller snuse. SĂ„ gĂ„r det noen dager eller uker, og lĂžftene brytes. â Det er dĂ„rlig vĂŠr, veldig kjedelig Ă„ spise sĂ„ mye ruccolasalat eller det er fullt pĂ„ treningssenteret. Du tasser bort til godteriskapet og avlyser timen pĂ„ Sats. SĂ„ kommer rasjonaliseringene: Jeg har jobbet sĂ„ mye, jeg trenger bonusen, januar er jo en deprimerende mĂ„ned fra fĂžr. Du tar deg en snus og sier at det er jo ikke sĂ„ skadelig, sier Terjesen. â Vi lager fornuftstyrte forklaringer for hvorfor vi bryter vĂ„re egne nyttĂ„rsforsett. â Hvorfor lager vi disse forklaringene? â Vi liker Ă„ tenke at vi er rasjonelle og fornuftige personer som ikke tar valg styrt av fĂžlelsene vĂ„re, unntatt i kjĂŠrlighetslivet, sier Terjesen. 2. Devaluering Du kjenner deg ogsĂ„ kanskje igjen i devaluering. Det handler om at du snakker ned deg selv eller andre for Ă„ ikke bli skuffet. Kanskje du skal holde en tale og begynner med Ă„ si at du ikke er noen god taler. â Da har du begynt med en forsvarsmekanisme som har til hensikt Ă„ beskytte deg, for Ă„ temme egen angst, sier Terjesen. Kanskje fungerer det ikke alltid sĂ„ bra. â For det fĂžrste er det en kjedelig mĂ„te Ă„ begynne en tale pĂ„, for du senker terskelen veldig. Det kan ogsĂ„ ende opp med Ă„ bli en selvoppfyllende profeti, sier Terjesen. Mange som devaluerer, tilskriver seg selv sĂ„ liten verdi at det hindrer dem i Ă„ jobbe for Ă„ oppnĂ„ det de Ăžnsker, skriver han i boka. Devaluering kan ogsĂ„ handle om at du snakker ned andre for Ă„ unngĂ„ Ă„ fĂžle pĂ„ egen tilkortkommenhet. Da kan du ende opp med Ă„ bli oppfattet som en utrivelig person, pĂ„peker Terjesen i boka. 3. Passiv-aggressivitet De fleste har nok ogsĂ„ oppfĂžrt seg passiv-aggressivt. Det kan du ha gjort nĂ„r du har hĂ„ndtert vanskelige fĂžlelser ved Ă„ uttrykke sinnet ditt pĂ„ en skjult mĂ„te. Likevel oppfatter folk rundt deg den aggressive undertonen. Det kan komme nĂ„r du selv har skuffet andre eller nĂ„r du ikke har blitt mĂžtt pĂ„ din fĂžlelse av rett til Ă„ bli tatt vare pĂ„, skriver Terjesen i boka. Istedenfor Ă„ si fra lekker sinnet ut pĂ„ andre mĂ„ter. Ofte oppstĂ„r det som forsvar om du opplever at det er en ubalanse i et maktforhold. Terjesen kommer med et eksempel der du sier: «Bare slapp av jeg skal ta oppvasken». SĂ„ skramler du med kjeler og brĂ„ker hĂžylytt pĂ„ kjĂžkkenet og benekter at du er sur for at du mĂ„ vaske opp. Et annet eksempel er Ă„ sende mail pĂ„ jobben med syrlig undertone. â Det er dumt i privatlivet og i arbeidslivet. Men passiv-aggressivitet er ikke alltid en dĂ„rlig tilpasning, ifĂžlge Terjesen. Kanskje er det iblant bedre Ă„ slamre litt med skapdĂžrer enn Ă„ sette i gang en krangel. â Men den er ofte kjip og mange bruker den. 4. Reaksjonsdannelse Reaksjonsdannelse er at du oppfĂžrer seg motsatt av det du egentlig fĂžler. â Det kan vĂŠre nĂ„r noen er utrivelige med oss, og vi svarer med fullstendig motsatt adferd, sier Terjesen. Mange har kanskje jobbet i et serviceyrke og mĂžtt en ubehagelig kunde. â SĂ„ reagerer vi med overdrevent hĂžflighet. Den kan ogsĂ„ vise seg i mĂžte med et stadig spydig familiemedlem som du fremfor Ă„ gĂ„ i konflikt med mĂžter med ekstra blidhet. Hvorfor reagerer vi slik? Terjesen sier det er for Ă„ beskytte oss selv. â Man skjĂžnner at her har jeg kanskje ikke rom for Ă„ utagere. â Reaksjonsdannelse kan vĂŠre en god hjelp. Man blir pĂ„ en mĂ„te hevet over situasjonen. 5. Forskyvning Forskyvning handler om at vi tar ut negativ energi i en situasjon der vi kan. â Vi kan kalle det en bror eller fetter av utagering, sier Terjesen. â La oss si du har hatt en dĂ„rlig morgen og har kranglet litt med mannen. Du gĂ„r pĂ„ butikken, lar deg irritere av en filleting og tar ut sinnet pĂ„ den ansatte. Da er det forskyvning, sier Terjesen. â Du tar ut gĂžrra di et sted det ikke hĂžrer hjemme. Og kanskje mĂžter den unge gutten i kassa deg med reaksjonsdannelse, som fra det forrige eksempelet, sier Terjesen. Et annet eksempel kan vĂŠre at du fĂžler deg dĂ„rlig behandlet pĂ„ jobben og tar det ut pĂ„ ektefellen eller barna. â Hvis du gjĂžr mye utagering og forskyvning, da tenker jeg at du kan snakke med fastlegen eller psykolog hvis du ikke er i stand til Ă„ gjĂžre noe med det selv. For det rammer ofte blindt og det rammer ofte de som fortjener det minst. VĂŠre ĂŠrlig med seg selv Ofte kan det vĂŠre vanskelig Ă„ skille forsvarsmekanismene fra hverandre. De glir inn i hverandre og opptrer ofte i fellesskap, skriver Terjesen i boka. I arbeidet med boka ga Terjesen seg selv en utfordring og tenkte han skulle gĂ„ en hel dag uten Ă„ bruke forsvarsmekanismer. â Det tok en time og sĂ„ tok jeg meg selv pĂ„ fersken. â Men etter jeg har skrevet boken og kommer i en situasjon som trigger meg, sĂ„ prĂžver jeg Ă„ tenke at nĂ„ skal jeg heller tillate meg Ă„ vĂŠre mer ĂŠrlig med meg selv og andre. Men jeg ryker fortsatt utpĂ„ hele tiden, humrer Terjesen. Men det Ă„ si til noen at de bruker forsvarsmekanismer, vil nesten alltid slĂ„ feil. â Om du sier «nĂ„ gĂ„r du i forsvar» da gĂ„r alltid folk enda mer i forsvar. Ved Ă„ kjenne litt til forsvarsmekanismer kan du velge Ă„ bruke mer av noen og mindre av andre, mener Terjesen. Sentralt i psykodynamisk terapi Hvilken plass har forsvarsmekanismer i psykologifaget? Begrepet kommer fra den psykoanalytiske og psykodynamiske tradisjonen innen psykologien, forklarer Jon Anders Lied. Han er psykologspesialist og universitetslektor ved NTNU. â Begrepet er sentralt i Ă„ forstĂ„ bĂ„de menneskelig normalfungering og psykiske lidelser innenfor denne teoritradisjonen. Sammen med blant andre kognitiv adferdsterapi, er psykodynamisk terapi blant de store anerkjente terapiretningene som psykologer og andre terapeuter baserer hverdagen sin pĂ„, sier Lied. Psykodynamisk terapi er det forsket mye pĂ„, og regnes som en empirisk validert terapiform, sier Lied og viser til en oppsummeringsstudie fra 2023. â Med dette er det grunn for Ă„ si at forsvarsmekanismer har en sentral plass i moderne psykologi. â Mer hĂ„ndterbart Som psykodynamisk terapeut bruker Lied metoden intensiv psykodynamisk korttidsterapi, ISTDP, som han ogsĂ„ har skrevet lĂŠrebok om. Her er forsvarsmekanisme-begrepet avgjĂžrende for Ă„ forstĂ„ psykiske lidelser. â Tanken er at vi mennesker i mĂžte med indre kompliserte tilstander, forsĂžker Ă„ gjĂžre dette mer hĂ„ndterbart gjennom Ă„ bruke forsvarsmekanismer. For eksempel vil en ung gutt som vokser opp med en autoritĂŠr far som lĂŠrer han at store gutter ikke grĂ„ter, fort havne i en fĂžlelsesmessig skvis om han kommer i en vond situasjon der sorg er involvert, sier Lied. â Han vil da fort lĂŠre seg Ă„ bruke forsvarsmekanismer som Ă„ ta seg sammen, skjule tĂ„rer, kanskje kritisere seg selv for Ă„ vĂŠre svak for Ă„ distansere seg fra sorgen. â Tanken er at disse mĂ„tene Ă„ distansere seg pĂ„ skaper nye problemer. Ă forstĂ„ hva forsvarsmekanismer er, er essensielt om man skal bruke psykodynamisk terapi. Lied synes det er positivt at det nĂ„ er skrevet en bok om dette, sĂ„ lenge den er god. Han har ikke selv lest boka enda.
đ Published by 2 sources - Compare: