Herold

– Her vil jeg bo, tenkte Unn da mannen Ole Tom tok henne med på båttur gjennom Kanalen en vårdag i 1987.

De var på vei til visning, med båt, fra hytta i Sande.

Det ble med den ene visningen. Så var både huset og Unn solgt.

Siden har det blitt nærmere 40 år i Horten for Unn Christensen.

– Fantastisk hus

Byen der mannen Ole Tom Rød – som selv er fra Holmestrand – i ungdomstida hadde vanket i Baggerødkjelleren.

Kjelleren på Baggerød Hotell, som senere ble Folkets Hus. I lokalene der restaurant Himalaya ligger i dag.

– Vi syntes det var et helt fantastisk hus. Og det synes vi fortsatt, sier Unn om det rundt hundre år gamle trehuset med den store eplehagen på Steinsnes.

Siden har hagen blitt mindre og huset har skiftet farge fra brunt til blått. Og blitt forsynt med en veranda med en helårs utestue.

– Der kan vi sitte varmt og godt og kose oss hele året og der kan mannen min ta seg en røyk.

I hagen er det også en liten, gul skrivestue.

Det er der frilansjournalisten og forfatteren skriver bøkene sine.

Blant annet boka om moren og motstandskvinnen Margrete, som havnet i konsentrasjonsleiren Ravensbrück under krigen. Og en om oldefar og hvalfangstpioner Christen Christensen. Og en om kyststien i Vestfold.

Begge de to førstnevnte har hun skrevet sammen med sin bror, Stig Christensen.

En livsskildring

Og nå: boka «Da vi var unge – en livsskildring.»

– Syntes du rett og slett det var på tide med en selvbiografi?

– Det er kanskje ikke så mye en ren selvbiografi som et forsøk på å forstå hvem jeg var som ung, sier hun.

– Jeg ønsket å utforske livet, reflektere over valgene man tok.

Noe av det Unn engasjerte seg i da hun flyttet til Horten, var kinoen. I leserbrev i Gjengangeren tok hun til orde for et mer allsidig repertoar.

– På den tiden var det mest testosteronfylte actionfilmer på kino her. Det var det mange med meg som ikke kjente seg så veldig godt igjen i.

Horten diskusjonsforening

Engasjementet førte til at hun ble bedt ut på lunsj med representanter for Nordisk Film, for å drøfte hva som kunne gjøres.

– Jeg argumenterte for litt mer bredde i repertoaret. Og jeg må si at kinotilbudet her i byen har blitt veldig bra etter hvert. Uten at jeg skal ta hele æren for det, humrer hun.

Byutvikling er et annet tema som har opptatt henne. Også det i form av leserinnlegg, om havna, Portalbygget, det nye hotellet.

Som leder for Horten diskusjonsforening arrangerte hun foredrag og diskusjoner om samfunnsaktuelle temaer, ofte av særlig interesse for kvinner.

Frossen havn

Og hun var aktiv i SV og Nei til atomvåpen de første årene hun bodde i Horten.

– Nei til atomvåpen var veldig aktive her i Horten. Det finnes blant annet et vedtak som sier at skip med atomvåpen ikke kan legge til kai i Horten.

– Kanskje ikke det mest inngripende tiltaket for global atomnedrustning?

– Ett sted må man begynne.

Ville påvirke og forandre samfunnet

Med engasjement for likestilling og skolepolitikk var det naturlig å søke seg til Forsøksgym.

– Vi fikk være med og forme skolen. Vi hadde allmøter og mye prosjekt- og gruppearbeid som ikke var så vanlig den gangen, da skolen var mer lærerstyrt.

– Vi ville lage en annen type skole, på elevenes premisser.

Hun beskriver 70-tallet som en tid da de unge følte at de kunne være med på å påvirke og forandre samfunnet.

– Hvordan gikk det?

– Mye har forandret seg i positiv retning, ikke minst i skolen, som var det jeg var mest engasjert i. Kvinnens stilling er også radikalt forandret hos oss. Internasjonalt er det mye som går feil vei, for eksempel arbeidet for nedrustning. Krig, sult og folkemord rammer fortsatt altfor mange.

Snart 40 år etter at hun falt pladask for Horten da hun så kanalen og «den fine rododendronen» i Lystlunden:

Hva tenker hun om samfunnet hennes barnebarn vokser opp i? Og hvordan skiller det seg fra tiden da hun selv vokste opp?

– Mange har i dag et stort engasjement innenfor klima og miljø, og det er helt avgjørende for hvordan framtida blir for barnebarna. Og mye går framover i verden selv om nyhetsbildet er dystert. Det mest skremmende i tillegg til den store kløften mellom fattig og rik er autoritære regimer og at demokratiet er under press over hele verden. Det er viktig at vi engasjerer oss for å motvirke denne utviklingen.