Herold

Skjalg Fjellheim analyserer Nord-Norge. Han har rettet sin flunke nye politiske startpistol mot himmelen der nede i Troms-fylket og fyrt av et temmelig kraftig skudd.

«Resten av Nord-Norge» følger nå i sporene til et akk så allerede avfolket Finnmark.

På den positive side så våknet kanskje Fjellheim litt i det skuddet suste opp i det blå?

Akershus og Oslo har blitt en avfolkningspumpe i Norge

Først og til info: Avfolkningen i Finnmark har ikke startet, den har pågått i flere tiår!

Fisken er vekk. Reindrift og jordbruk skåret inn til beinet. Yrkesfagsjobbene flagget ut og eller fløyet inn. Det tilbys bare enkel utdanning. Det bygges ikke boliger. Jobb til den delen av befolkningen som kan tenkes å føde barn, finner man stort sett bare i Alta. Og «Tromsø så-klart».

For Finnmarks del kan man trygt sette status slik: De unge har flydd sørover og man kan lage flere sesonger av «Se malingen flakke av, minutt for minutt» fra Båtsfjord, Mehamn og Vadsø, ja kort sagt fra alle mindre steder langs kysten.

Hvem kan klandre de unge, vi kan ikke forvente at samtlige små steder i Finnmark skal befolkes av en halvpart hvis eneste jobbtilbud er å pleie den andre halvparten.

Og i sammenhengen innflydd arbeidskraft: Da Fjellheim takket ja til A-media og startet sin jobb som politisk redaktør i (i) Finnmark, ble han selv en av jobb-fuglene som symbolsk lander på Finnmarkens jord en håndfull dager av året. Fuglen som handler i butikkene og skatter der han bor, ikke der han jobber.

Kan man se ironien i at ny-jobben består i å fundere over det faktum at hjulene i fylket han skal dekke, ikke bare skriker, de har for det meste stanset opp.

Rapportenes klare svar

Jeg vil dra fram to rapporter, der den negative befolkningsutviklingen i fylket, henger som ildrøde istapper fra null-linja på regnearkene som viser resultatene som ble publisert, dog med ett positivtunntak: Alta. Alta som med sine arbeidsplasser til den forplantningsdyktige delen av befolkningen er eneste sted som ligger på pluss-siden.

– MENON-rapporten «Krise i fiskeriet: Tiltak mot redusert befolkning i kystkommunene i Finnmark. ”» fra november -24, slår fast at:

«Man kan opprette en del arbeidsplasser basert på reiseliv. Men den sier også at det er de tettest befolkede stedene som vinner mest på turisme. Havbruk trekkes fram som ekstra gunstig, særlig om fisken føres til land. Likevel er det landbasert fiskeindustri som trekkes opp som det mest sikre over lengre tid.»

– En annen rapport fra NOFIMA «Ringvirkningsanalyse fra den landbaserte villfiskindustrien i Norge» fra desember -24, sier:

«Det er i Finnmark at villfiskindustrien har aller størst betydning for sysselsettingen. Her utgjør den hele 6,9 prosent av sysselsettingen i privat sektor. I ni av fylkets 19 kommuner utgjør den mer enn 10 prosent. Aller øverst troner Gamvik, Hasvik og Båtsfjord med henholdsvis 44, 40 og 39 prosent.»I Finnmark betyr dette ca. 1500 årsverk, et tall som bør bli atskillig høyere.»

Fra håp til beksvart nedtur

Da fylkespolitikerne bestilte MENON-rapporten, var nok håpet at MENON-folkene skulle sitte på en løsning ut av uføret. Ingen hadde vel forventet et så beksvart svar som det som kom fra sør. Likevel konkluderte rapporten med noe matnyttig, om ikke annet:

«Behovet for tiltak, og effekten av tiltak vil avhenge av hvor bratt nedturen blir og ikke minst næringslivets og kommunenes omstillingsevne. Det er viktig poeng og ble derfor også diskutert i scenariorapporten. I kriser vil fylkeskommunens-, statens-, Sametingets, kommunenes og næringslivets evne til å samarbeide seg imellom spiller en avgjørende rolle for omstillingsevnen.»

Vi klarer per tid ikke å samarbeide i dette fylket, dessverre, kreftene, media inkludert, som skulle bidra til samarbeid og framgang er opptatt av alt mulig annet.