Herold

Regjeringen må umiddelbart ta grep for å sikre at Kommune-Norge ikke skal drukne i byråkrati, skriver artikkelforfatterne.

I 2015 ble Tofteberget, hvor Viken Park er planlagt, identifisert som et potensielt område for næringsutvikling i Nedre Glomma. Siden den gang har flere faglige vurderinger pekt på området som det mest egnede alternativet i distriktet.

Herfinner man gode grunnforhold og nærhet til infrastruktur. Området ble også vurdert som egnet av miljøhensyn, da det blant annet stort nok til at det kan erstatte andre planlagte næringsarealer, av hensyn til jordvern, osv.

Faktum er at plasseringen av Viken Park et resultat av omfattende analyser, konsekvensutredninger, flerårige planprosesser og et tjuetalls politiske behandlinger.

En lite forutsigbar myndighet

Statsforvalterhar gjennom hele planprosessen gitt Fredrikstad kommune en berettiget forventning om at utredningskravet skal ha vært oppfylt. Gjennom flere gjennomganger i regionalt planforum og høringsrunder har det aldri vært pekt på at vurderinger av alternative vurderinger ikke er ivaretatt.

Tvert imot uttalte statsforvalter i sitt høringssvar at:«Vi har i vår vurdering lagt vekt på at planforslaget legger til rette for viktig næringsvirksomhet i regionen og at næringsområdet på Tofteberg er et alternativ til tidligere planlagte næringsarealer på dyrket jord ved Moum og Årum».

Statsforvalterfremmet ingen innsigelser.

Lange prosesser

I januar 2025 sendte NHO et brev til fem departementer hvor de uttrykte sterk bekymring for at arealprosesser hvor statsforvalter engasjerer seg, tar svært lang tid. Resultatet er fordyrende og begrensede utviklingsmuligheter og forsinker prosjekter i mange bransjer, og i både privat og offentlig regi.

I Viken Park-prosessen har vi dessverre møtt en statsforvalter som ikke ser ut til å være nevneverdig opptatt av tidsbruk i planprosesser. Fredrikstad kommune mottok seks klager på planvedtaket, og disse ble behandlet på 11 uker hos oss.

Mer om Viken Park

Klagene ble deretter oversendt statsforvalter 23. april 2025, og kommunen fikk etter gjentatte purringer svar 23 uker senere. Vi regnet da med at årsaken til den lange saksbehandlingstiden skyldes det store antallet klager.

Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at kun en av klagene var behandlet. Vi ba også om en vurdering av rettslig klageinteresse for to av klagerne 20. februar i fjor. Svaret forelå 5. februar i år.

En relativt enkel juridisk vurdering tok altså nesten ett år.

Viken-1

I påvente av en beslutning i departementet vil Fredrikstad kommune gjenoppta planarbeidet med sikte på å ferdigstille planen. For å sikre en korrekt og effektiv prosess har vi bedt statsforvalter om råd om innretningen på alternativ vurderingen og vi har bedt om at de resterende klagene behandles.

I sin tilbakemelding skriver statsforvalter at de ikke ønsker «å på forhånd gi innspill om hvilket innhold vi mener reguleringsplanen må ha for å være gyldig».

Statsforvalter skriver videre at «det vil heller ikke være riktig for oss å avgjøre på forhånd om konkrete klageanførsler i en sak vil føre frem. Avhengig av hvordan en eventuell ny plan blir vedtatt, vil det være mulig at flere av klageanførslene fra vår forrige behandling gjøres gjeldende på nytt. Hvis Statsforvalteren allerede har tatt stilling til disse utenom klagesak, vil ikke klagebehandlingen nødvendigvis bli oppfattet som nøytral og reell».

Statsforvalteren har en viktig og legitim rolle som klageinstans og garantist for nasjonale interesser i kommunal planlegging. Men når Statsforvalterens svar til kommunen kun tydeliggjør hva de ikke kan ta stilling til, men ikke ønsker å gi kommunen holdepunkter for hva som faktisk skal til for at et nytt planvedtak vil være tilstrekkelig, da svikter systemet.

Det statsforvalter nå gjør er i praksis å sende oss inn i et administrativt hamsterhjul hvor klager på et tidligere politisk vedtak forbeholdes brukt i eventuelle fremtidige klageprosesser. Vi mener alle aktører både klagere, kommune og statsforvalter har alt å vinne på at klagene behandles nå.

En statsforvalter i ubalanse

Styringsdokumentene for statsforvalterne er i dag i stor grad preget av mål om vern, miljø og beskyttelse. Mål knyttet til verdiskaping, industri, energi og økonomisk bærekraft er svakt formulert, eller helt fraværende.

Begrepet«næring» brukes i hovedsak om jordbruk, skogbruk og reindrift, mens industri og annen arealkrevende verdiskaping i liten grad omtales.

I praksis betyr dette at statsforvalteren utøver sterk styring av kommunale vedtak, uten samtidig å være forpliktet på nasjonale og regionale mål om flere arbeidsplasser, grønn omstilling og økt verdiskaping.

Ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon rapporterer bedrifter også om manglende forutsigbarhet, lange og kostbare prosesser. Resultatet er at statsforvalteren oppleves som et betydelig hinder for investeringer og etableringer.

Viken-2

Vi ønsker ikke at kravene til saksbehandling skal reduseres, men at statsforvalteren tar ansvar for iverksettelse av hele regjeringens politikk, ikke bare utvalgte områder.

Vi etterlyserderfor at regjeringen tar et tydelig ansvar for klarere nasjonale føringer som også omfatter næringsutvikling, industri og energi. Vi trenger en planpraksis der statsforvalteren forpliktes til reell veiledning, større forutsigbarhet og rimelig saksbehandlingstid.

Det oppleves som at statsforvalteren har blitt et slags fjerde forvaltningsnivå uten hensyn til arbeid, verdiskaping og grønn omstilling.

Regjeringen børumiddelbart ta grep for å sikre at Kommune-Norge ikke skal drukne i byråkrati, og heller settes i stand til å sammenlignbar konkurransekraft som våre naboland.