Offentlige integreringstiltak skal være konsekvent sekulære
Under årsmøte i Finmmark FrP ble mye god politikk diskutert. En av resolusjonene som ble enstemmig vedtatt av årsmøte gikk på religion som integreringspolitikk.
Den norske integreringspolitikken i alle år har vært preget av en systematisk undervurdering av religionens samfunnsmessige betydning. Integreringsarbeid har i hovedsak fokusert på språk, arbeid og økonomisk deltakelse, mens religion i svært stor grad har blitt behandlet som et privat anliggende, eller unngått helt av hensyn til politisk sensitivitet.
Norge er bygget på en kristen kulturarv som har vært avgjørende for utviklingen av verdier som menneskeverd, likestilling og rettsstat. Disse verdiene kan ikke uten videre settes til side i møte med religiøst mangfold. Norges kristne kulturgrunnlag er likevel fullt forenlig med en sekulær stat, og at det nettopp er dette verdigrunnlaget som muliggjør religionsfrihet, ikke omvendt.
Norge, på lik linje som våre naboland opplever i stor grad en sekularisering. Det sekulære demokratiets verdier er dog basert på individets frihet, likestilling, ytringsfrihet og rettsstatens overhøyhet. Disse verdiene står i flere tilfeller i direkte konflikt med enkelte religiøse normsystemer. Vi vet at religion er et normativt system som regulerer moral, kjønn, seksualitet, familie og forhold mellom individ og fellesskap. Der religiøs identitet og lojalitet for forrang fremfor samfunnstilhørighet og borgeridentitet forsterkes integreringsutfordringene.
En ærlig, kunnskapsbasert og bærekraftig integreringspolitikk forutsetter at religion behandles som en reell samfunnsfaktor med politiske konsekvenser, ikke som et tabu som skal «skjermes» fra kritikk.
Derfor mener Finnmark FrP at offentlige integreringstiltak skal være konsekvent sekulære. Det skal ikke gis religiøse særordninger som begrenser deltakelse eller legitimerer kjønnssegregering. Religionsfrihet er en individuell rett, men gir ikke krav på institusjonell tilpasning i det offentlige rom.
Religionskritikk er en legitim del av integreringsdebatten. Religiøse doktriner og normsystemer må kunne diskuteres i den offentlige debatten. Her under å sette søkelyset opp mot å igangsette arbeid mot negativ sosial kontroll og religiøst press skal styrkes ytterligere. Offentlige kontroller i religiøse trossamfunn bør derfor kunne gjennomføres og kunne sette krav om bruk av norsk språk/et språk allmennheten forstår som engelsk i religiøs forkynnelse i Norge.