Integrering på Nesodden: Det var ikke sånn jeg trodde kommunen min var
Plus
Jeg har alltid vært stolt av å bo på Nesodden. En grønn, raus og engasjert kommune der folk stiller opp for hverandre. Derfor reagerer jeg sterkt når jeg ser hvordan vi nå legger oss langt under det Norge ber oss om å bidra med i integreringsarbeidet.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber Nesodden bosette 44 flyktninger i 2026, hvorav 5 enslige mindreårige. Nå vurderer politikerne å si ja til bare 20. Det er under halvparten av det vi blir bedt om å ta imot. Samtidig vet vi at statlige myndigheter samlet ber kommunene om å bosette 13 000 flyktninger neste år, de fleste fra Ukraina.
I 2022 tok Nesodden imot 90. Deretter har vi tatt imot færre og færre selv om anmodningene har vært høye. Det betyr at kommunen gradvis har senket ambisjonsnivået, samtidig som behovet for trygge bosteder og god integrering på ingen måte har blitt mindre.
Samtidig forteller kommunen stolt på egne nettsider at Nesodden ligger på 3. plass nasjonalt i Kommunebarometeret, og er den best rangerte kommunen i Akershus. Vi er altså en godt styrt kommune. Da er det underlig at vi ikke kan bidra mer i en nasjonal dugnad og klare å ta imot mer enn halvparten av det vi blir bedt om.
I videostrømmingen av tjenesteutvalget forrige onsdag foreslo Høyre å ikke ta imot noen flyktninger i 2026.
Betyr det at andre kommuner skal ta hele ansvaret?
Jeg skriver dette fordi jeg trodde Nesodden var en solidarisk og inkluderende kommune. En kommune som ikke bare er best på papiret i Kommunebarometeret – men også i viljen til å stille opp når mennesker trenger oss mest. I neste kommunestyre i starten av desember skal partiene stemme over hvor mange flyktninger Nesodden kommune skal motta neste år. Da håper jeg at politikerne våre stopper opp, ser på tallene, og våger å justere kursen.