Å være rimelig etterrettelig og sannferdig med påstandar om samferdselsprosjekt er eit gode. Å fortrenge, forvrenge og benekte utførte utredninger, anbefalingar -og vedtak er verre. Mykje verre.

Nå er det Møre og Romsdal sin tur

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Møre og Romsdal vert oppfatta som eit kranglefylke når “tunell og fastlandssamband” skal planleggjast og byggjast. Er det arvelig, misunnelse, bakstreversk-og eller misforstått svartsjuke. Som har fått - og får stort sett “godt vaksne karar” (også andre) til å protestere heftig og høglytt i førtitre 43 år, med ei greinelaus målsetting. Å stoppe bygging av nyttige og framtidsretta samferdselsprosjekter (ti) i fylket.

Har dei evige samferdsels motstandarane nokon gong fått rett med sine meiningslause elendighets påstandar? Svaret er kort. Aldri. Som kjent har det tatt minimum 34 -og maksimum 59 år før “eit tunell og fastlandssamband” vert klarlagt i M&R. Det er i hvert fall lenge.

Og no har dei evige motstandarane “for ente gong” samla seg igjen, denne gongen mot Møreaksen-prosjektet. Med arvelig sedvane -og usann kutyme vert heimelaga elendighets påstandar, framført oftare og krassare, enn det er røde dagar i vår gregorianske norske kalender.

Møre og Romsdal er heilt i toppen av fylke når det kjem til eksportverdi per sysselsett, i tillegg blant landets største eksport fylke - og Norges mest eksportintensive region. Næringslivet i Møre og Romsdal inkludert 104 sentrale og viktige industribedriftene, med ca 23 000 ansatte og 100 milliarder kroner i årlig omsetning.

Har påpeika og intensivert oppfordringa til sentrale beslutningstakere om å prioritere bygging av ferjefri E39 Ålesund-Molde(Møreaksen) snarast råd. Dei ser på MA prosjektet som både avgjerande og særs viktig for regionens framtidige konkurransekraft og eksportmuligheter. Likevel, uforståelig og heilt meiningslaust har Møre og Romsdal igjen blitt eit tapar fylke når statlige midlar til “større samferdselsprosjekt” vert tildelt. Sentrale beslutningstakere, også frå vårt fylke vil heller ha større og auka bevilgning i 100 milliarders klassen til fleire jernbaneprosjekt i austlandsområdet. Og slik vart det. M&R sin tildeling vart på eit minimalistisk stusselig promille nivå, i nærleiken av null Og slik vart det, igjen.

No bør òg må Møre og Romsdal med sin store industriproduksjon - og særs viktige eksport virksomhet få sin rettmessige tildeling av statlige midlar til større framtidsretta samferdselstiltak, allereie ved rullering av Nasjonal transportplan (NTP) i 2028. Den desidert største transporten foregår som kjent på veg. Statens vegvesen, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Avinor, Kystverket og Nye Veier har av Samferdselsdepartementet og Nærings-og fiskeridepartementet fått i oppdrag å forberede faglige tilrådninger til den gjeldande Nasjonal transportplanen (NTP). Krig og elendighet er ikkje tema i NTP porteføljen, men den har sjølvsagt relevanse for både Norge, Europa og verden forøvrig.

Stortinget har også vedtatt ei plan med ei totalramme på 1 308 milliarder kroner til samferdselstiltak innanfor NTP dei kommande 12 åra. (2025-2036).

Møre og Romsdal har faktisk berre eit “større prosjekt” klart : Møreaksen, som allereie er faglig utreda, politisk behandla, prioritert -og vedtatt i aktuelle kommunar, samferdselsutvalg, Fylkesting, regjering og Storting. Fakta er også : at samferdselsministrane frå FRP i 2014, 2017 og 2019 både anbefalte og tilrådde Møreaksen prioritert og bygget - også til Stortinget. No er det definitivt Møre og Romsdal sin tur for å få statlige midlar tilført eit allereie godkjent og prioritert Møreaksen prosjekt. Samferdselsdepartementet og samferdselsministeren har gjennom uttale og pressemelding fastslått følgande: “Statens vegvesen har gjort ein god jobb med tilleggsutgreiinga av Romsdalsaksen, No har vi fått oppdatert kunnskapsgrunnlag for alle dei ulike alternativa for kryssing av Romsdalsfjorden. Statens vegvesen konkluderer igjen med at den løysinga som ligg i Nasjonal transportplan, er den beste. Det er vi samd i, og dermed ligg Møreaksen fast” seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Ryfast og Rogfast som er ein del av ferjefri E39 har kommet godt i gang, der Ryfylketunellen allereie er ferdigstilt - og har blitt særs godt mottatt av innbyggarar og brukarane. Den estimerte kostnaden for desse prosjekta er 36,2 milliarder kroner. Follobanen kom på plass for å korte inn reisetida inn til Oslo med åtte ni minutt, med ein kostnad på 37,2 milliarder kroner.

No må alle gode krefter og beslutningstakere som ser framover og ikkje berre i bakspeilet, samle seg for å få Møreaksen prosjektet igangsett . Mulighetene og statlige midlar finnes - og viss ikkje vårt fylke no står for tur: er null promille med svele og kaffi eit svært dårlig og lite framtidsretta alternativ for industri, næring og eksport fylket Møre og Romsdal.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal