Når Statsforvalteren både dokumenterer systemsvikt i saksbehandlingen og kommunen møter foreldre med en foreldet forståelse av ufrivillig skolefravær, blir bildet tydelig:

Fra ufrivillig skolefravær til ufrivillig systemsvikt

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Problemet ligger ikke hos barna og/eller foreldrene– men i hvordan systemet jobber. Fra begrepsbruk til vedtakspraksis står Molde kommune overfor langt større utfordringer enn «komplekse saker».

Kommunen har publisert et «foreldretilbud til barn med ufrivillig skolefravær». Her blandes «skolevegring» og «ufrivillig fravær», og lista over «årsaker» peker mot barnet – ikke læringsmiljøet. Slik begrepsbruk er ikke oppdatert faglig praksis: Utdanningsdirektoratet vektlegger tidlig innsats, rask kartlegging, tydelig skole–hjem‑samarbeid og tiltak i ordinær opplæring – altså språk og tiltak som beskriver situasjonen og systemet rundt eleven, ikke «egenskaper ved barnet». Og hva med tilbudet til foreldre, ICDP? Dokumentasjonen for ICDP gjelder i hovedsak foreldrepraksis og foreldres opplevelser, ikke varige effekter på barnas funksjon. Å koble ICDP til ufrivillig skolefravær kan derfor gi inntrykk av at løsningen ligger i hjemmet – mens skolen uansett har plikt til å handle i opplæringen med tiltak.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har behandlet sju klager på manglende gjennomføring av vedtak i grunnskolen i perioden 2022–2024 – og gitt medhold i samtlige. Det peker på et system‑ og praksisproblem, ikke på «komplekse saker» eller forhold hos barnet. Dette er høyst relevant også for Molde kommune.

Statsforvalterens tilsyn slår fast at Molde kommune bruker for lang tid i saker om individuell tilrettelegging. Det svekker rettssikkerheten og kan skade elevens beste. Kravet er behandling «utan ugrunna opphald» – og forklaringer som «kompleksitet», «kapasitet» eller «systemskifte» er ikke gyldige grunner.

Dette er et systemproblem – også omtalt i tidligere rapporter. Norconsults gjennomgang av Moldeskolen beskriver uklare mål, varierende praksis i hele handlingsløpet for spesialundervisning, svakt eierskap til spesialpedagogiske saker og en PPT‑tjeneste som bindes opp av individfokus fremfor systemarbeid. Når språk og problemforståelse halter, halter også gjennomføringen – akkurat slik tilsynet og klagepraksisen har avdekket.

Jeg undrer meg: Har skole og PPT egentlig samme faglig forståelse som det kommunen selv formidler i informasjonen om foreldretilbudet? Blir barn og familier møtt på denne måten – med utdatert språk og en foreldet faglig forståelse?

Kanskje er ikke ufrivillig skolefravær så «komplekst» likevel?

Statsforvalterens kritikk forplikter. Dette gjelder også barn med ufrivillig skolefravær. De trenger en kommune som er presis – ikke bare i ord, men i handling. Hvem i politikken tør å snakke høyt om dette – og be om en forvaltningsrevisjon av hele saksbehandlingsløpet fra A til Å?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal