SnĂžkrabbeskipper: Slik lot myndighetene seg lure
Med en gammel kran og en liten bÄt sikret rederiet seg en gratis snÞkrabbekvote verdt inntil 200 millioner kroner.
Staten har gjort noen utvalgte fiskeredere styrtrike.
Det skjedde da de delte ut gratis snĂžkrabbekvoter verdt flere milliarder kroner.
NRK har i flere saker avdekket hvordan kvoter gikk til bÄter som er for farlig til Ä fiskes med, og til fiskebÄter som ikke fisket. Andre videresolgte kvotene etter kort tid.
NÄ kan NRK fortelle om enda en bÄt.
SnÞkrabber fiskes med teiner, smÄ bur som senkes til havbunnen.
â Burde aldri fĂ„tt kvoten
â Den bĂ„ten burde aldri fĂ„tt kvoten.
Ordene kommer fra Christoffer Simonsen. Han var skipper pÄ fiskefartÞyet «Nesholmen».
Rederiet som eide «Nesholmen» rapporterte om store kostnader knyttet til ombygging for snÞkrabbefiske i 2021 og 2022. Det sikret fartÞyet en svÊrt verdifull snÞkrabbekvote fra staten.
Simonsen sier at myndighetene ikke har sett forskjell pÄ investeringer for garnfiske og snÞkrabbefiske.
â Myndighetene har Ă„penbart ikke visst hva de har holdt pĂ„ med. De har ikke vĂŠrt i stand til Ă„ lese en faktura, sier Simonsen.
Christoffer Simonsen var skipper pÄ «Nesholmen» i 2022.
Skipperen mener myndighetene har latt seg lure. I denne saken forteller Simonsen at:
- Ombygginger som sikret rederiet snĂžkrabbekvoten var ikke gjort.
- BÄten var dÄrlig egnet for krabbefiske i det vÊrharde Barentshavet.
- BĂ„ten var for liten til Ă„ kunne drive lĂžnnsomt snĂžkrabbefiske.
«Nesholmen» eies av fiskereder Rune Blaschek fra Sandefjord. NRK har forelagt pÄstandene i denne saken for ham.
â PĂ„standene fra vedkommende stemmer ikke, skriver Blaschek i en melding.
Han vil ikke utdype dette.
Det var Fiskeridirektoratet som behandlet kvotesĂžknaden. De kjenner seg ikke igjen i Simonsens beskrivelse av deres manglende kompetanse.
NRK har gÄtt gjennom pÄstandene fra Simonsen.
Hva skjedde med kranen?
IfÞlge Blascheks kvotesÞknad til Fiskeridirektoratet ble det i 2022 montert en ny kran pÄ «Nesholmen». Kvitteringer viste at den kostet 795.000 kroner.
NRK har sammenlignet bilder som Simonsen tok om bord pÄ «Nesholmen», med eldre bilder. De viser at bÄten hadde en identisk kran i 2016 som pÄ bildet Simonsen tok 9. mai 2022.
Dette er viktig fordi ombyggingen mÄtte vÊre gjort fÞr 16. mai 2022 for Ä kvalifisere til gratis snÞkrabbekvoter.
I sĂžknaden stod det at de hadde montert en teinehaler.
Men hva viser bilder av bÄten?
Med andre ord: Det var ingen teinehaler om bord fĂžr ombyggingsfristen, som det fremsto i sĂžknaden.
â Det var ikke montert ny kran eller teinehaler pĂ„ «Nesholmen» da vi fisket vĂ„ren 2022, sier skipper Simonsen.
Blaschek vil ikke kommentere bildene av teinehaleren og kranen.
Z-Marine leverte en kran og en teinehaler til «Nesholmen», ifÞlge daglig leder Hans Christian Morana.
â Vi ser pĂ„ bilder fra mai 2022 at det var identisk kran som i 2016, og det var ingen teinehaler om bord da. Ble dette montert fĂžr 16. mai 2022?
â Det kan jeg ikke svare pĂ„, da vi ikke har montert noe av utstyret, kun solgt det. Alt ble hentet av reders transportselskap. Hvis jeg ikke husker feil, ble det kjĂžrt til Danmark for montering i ThyborĂžn.
PÄ bilder av bÄten er det lik kran i 2025 som i 2016 og 2022. Blaschek har ikke svart pÄ om det ble montert ny kran.
Dette bildet av «Nesholmen» ble tatt 24. mars 2025 i Finnmark.
Fiskeridirektoratet Ăžnsker ikke Ă„ kommentere bildedokumentasjonen i denne saken.
â NĂ„r det nĂ„ fremsettes konkrete pĂ„stander om dokumentasjon og faktiske forhold ved ombyggingen, mĂ„ dette gjennomgĂ„s fĂžr vi kan kommentere, svarer kommunikasjonsrĂ„dgiver Vegard Oen Hatten.
â Hva gjorde dere for Ă„ sjekke om kostnader knyttet til ombyggingen var gjort fĂžr tidsfristen 16. mai 2022?
â Det er lagt ved en kostnadsoversikt og bekreftelser pĂ„ tidspunkt for ombygging, sier Hatten.
â PĂ„ grensen av det forsvarlige
SnÞkrabbefiske foregÄr i det vÊrharde Barentshavet, i omrÄdet mellom Fastlands-Norge, Svalbard og Russland.
27 meter lange «Nesholmen» var den klart minste bÄten som fikk snÞkrabbekvote. I snitt er de andre snÞkrabbebÄtene omtrent dobbelt sÄ lange.
â Det er i minste laget der oppe â helt pĂ„ grensen av det forsvarlige, sier Simonsen.
â Som skipper hadde du juridisk ansvar for skipet og mannskapets sikkerhet. Hvilke vurderinger gjorde du?
â Jeg gjorde for dĂ„rlige vurderinger. Som ung skipper er det lett Ă„ la seg presse. PĂ„ det tidspunktet var jeg for lett i rĂŠva.
Videoer fra april og mai viser mye is og dugg.
â Hvordan var stemninga om bord nĂ„r dere var ute?
â Jeg vet ikke om jeg skal bruke ordet anstrengt. Den var i hvert fall ikke god.
Fiskeridirektoratet sier at fiskefartĂžyet er godkjent for fiske i Barentshavet.
â Hvordan vurderte dere fartĂžyets egnethet til Ă„ fiske i Barentshavet?
â SikkerhetsspĂžrsmĂ„l og vurderinger knyttet til fartsomrĂ„de og sesongforhold mĂ„ rettes til reder og til myndigheter med ansvar pĂ„ det omrĂ„det, skriver Hatten i Fiskeridirektoratet.
Krabbefangst pÄ 36 kilo
StÞrrelsen skapte flere problemer pÄ «Nesholmen», sier Simonsen.
Den stÞrste fangsten deres var 3,5 tonn. Til sammenligning er den stÞrste snÞkrabbefangsten fra ett fartÞy over 400 tonn. Det er 170 ganger mer enn «Nesholmen».
â Med sĂ„ liten kapasitet er det ikke mulig Ă„ fĂ„ Ăžkonomi i det, sier Simonsen.
â Hvorfor ikke?
â Det koster mer Ă„ fange krabben enn det du fĂ„r betalt.
Blaschek har ikke kommentert dette.
Det var plass til ni slike konteinere for lagring av snĂžkrabbe, forteller Simonsen. Til sammen kunne de lagre 4,5 tonn snĂžkrabbe.
LÞnnsomheten til «Nesholmen» var svak.
Selskapet som eier bÄten er Fruholmen Seafood. De hadde et underskudd pÄ over 11 millioner kroner i 2022.
SnĂžkrabbe er likevel lukrativt for Blascheks rederi.
Kvotene kan videreselges for 150 til 200 millioner kroner. Det gjÞr ogsÄ at banker er villige til Ä lÄne ut mer penger.
Etter snÞkrabbefisket i 2022 fisket ikke «Nesholmen» noe fÞr i 2025.
Da fanget de 36 kilo snĂžkrabbe.
Etter dette solgte Blaschek bÄten. Han kjÞpte da en nyere og stÞrre bÄt.
â Gammel rask og mannskit
Simonsen leser gjennom snÞkrabbesÞknaden til gamle «Nesholmen».
Han leser Ă©n av setningene hĂžyt.
«Det er foretatt ombygning av Nesholmen til krabbefiske (i kombinasjon med garnfiske etter hvitfisk) til en kostnad pÄ ca. MNOK 9,8».
â Det er en sannferdig setning, men krabbedelen er ufattelig liten, sier Simonsen.
Skipper Simonsen viser frem en video fra snÞkrabbefisket pÄ gamle «Nesholmen».
â Der ser du egentlig den komplette krabberigginga vĂ„r. Den bestĂ„r av en taubinge og et brett vi brukte til Ă„ tippe teinene over rekka, sier Simonsen.
Den stÞrste kostnaden var pÄ et verft i Danmark. Der var han ansvarlig for ombyggingen, sier Simonsen.
â Vi plukket bort gammel rask og mannskit og fikk satt bĂ„ten i stand. Da vi forlot Danmark, var vi en OK rigget garnbĂ„t.
Etter ombyggingen i Danmark skrev Blaschek til SjĂžfartsdirektoratet:
FartĂžyet skal rigges om fra frys til ferskfiskleveranser. Ellers skal resten vĂŠre som tidligere.
Nederst i ombyggingsmeldingen til direktoratet skrev fiskerederen:
BĂ„ten skal fiske med garn og snĂžkrabbeteiner etter ombyggingen.
Verftet de var pÄ i Danmark heter Kynde og Toft. De har ikke svart pÄ NRKs spÞrsmÄl om hvilket arbeid de gjorde pÄ «Nesholmen».
«I nedre sjikt»
Blaschek sier at Simonsens fremstilling er feil.
â Vi har hatt inspeksjon om bord av myndighetene og de har sett at det stemmer overens med innsendt sĂžknad.
I januar 2025 var Fiskeridirektoratet om bord pÄ «Nesholmen». De mente at bÄten var egnet til snÞkrabbefiske, og at bÄten var som beskrevet i sÞknaden.
Men inspektÞrene pekte pÄ flere problemer med bÄten.
De konkluderte at bÄten var «i nedre sjikt med hensyn til Ä oppfylle vilkÄret om Ä vÊre utrustet og egnet».
- april 2022 var «Nesholmen» pÄ vei til gjennom Karmsund i Rogaland. FÞr det hadde de vÊrt pÄ verft i Danmark i lang tid.
NRK har tidligere skrevet at verken Fiskeridirektoratet eller NĂŠrings- og fiskeridepartementet sjekket ombyggingsmeldinger da de delte ut snĂžkrabbekvoter verdt milliarder.
â Basert pĂ„ dokumentasjonen i saken er ikke en ferskfiskfabrikk en del av det som er dokumentert som ombygging til snĂžkrabbe, skriver Hatten i Fiskeridirektoratet.
â UseriĂžse aktĂžrer har fĂ„tt en billett
Simonsen mener myndighetene har bommet.
â NĂ„r useriĂžse aktĂžrer har fĂ„tt seg en billett, fĂžrer det til redusert lĂžnnsomhet siden flere bĂ„ter mĂ„ dele pĂ„ den samme krabben, svarer Simonsen.
Christoffer Simonsen er i dag skipper for Kransvik Kystfiske. Rederiet har ikke fÄtt snÞkrabbekvote og gÄr til sÞksmÄl mot staten.
Simonsen sier han uttaler seg pÄ vegne av seg selv.
Skipper Christoffer Simonsen mener flere useriÞse aktÞrer har fÄtt verdifulle snÞkrabbekvoter.
â Hva er din motivasjon for Ă„ si disse tingene?
â Rettferdighet. Dette gĂ„r ut over dem som har vĂŠrt pionerer i dette fisket og drevet seriĂžst i 10â15 Ă„r. Det er bĂ„ter som har satset hundrevis av millioner og drevet med underskudd i mange Ă„r fĂžr de begynte Ă„ tjene penger, sier Simonsen.