Herold

Det største opposisjonspartiet på Sametinget, Nordkalottfolket, fremmet i dag et mistillitsforslag mot sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Mistillitsforslaget i plenum på Sametinget mot sametingspresidenten gikk ikke gjennom. Av de 39 representantene som var til stede i plenum, stemte 15 for mistillit, mens et flertall på 24 stemte mot forslaget.

Presidenten får dermed fortsette i jobben, men har fått et svært kraftig varsel og krav om endring fra representantene.

– Jeg er selvfølgelig glad for det, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) om at forslaget ikke gikk gjennom.

– Et mønster av maktmisbruk

Nordkalottfolket reagerer sterkt på sametingsrådets håndtering av saken rundt sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén, men peker også på tilbakeholdelse av dokumenter, manglende redegjørelse i den betente Melkøya-saken, og etterspillet etter de ulovlige lånegarantiene.

– Sakene viser et mønster der sametingspresidenten ikke informerer Sametinget, og ikke ivaretar sin oppgave med å sikre Sametingets renommé, legitimitet og tillit, uttalte Vibeke Larsen til NRK.

Leder for Nordkalottfolket Vibeke Larsen sier det er viktig å få synliggjort at her må presidenten endre kurs.

Hun understreket at kritikken stikker langt dypere enn arbeidsrettslige utfordringer.

– Så dette er et stort sakskompleks. Det er ikke bare en enkeltsak, men det er et mønster av maktmisbruk, etter min mening. På denne bakgrunn har vi ikke tillit til sametingspresidenten, konkluderte Larsen.

Dette er grunnlaget for mistilliten

• Direktørsaken og uro i arbeidsmiljøet: Forsøk på oppsigelse av en underordnet ansatt som ble enstemmig omgjort av tilsettingsrådet. Plenum har i stor grad måttet lese om saken og arbeidsmiljøutfordringene i mediene, og ble heller ikke orientert om at det var konstituert en midlertidig direktør.
• Økonomiske disposisjoner og reisetidskompensasjon: Det vises til mulige brudd på økonomireglementet fra direktørens side, samt en kompensasjonsordning for reisetid som beskrives som «uten sidestykke i offentlig forvaltning».
• Melkøya-saken: Kontrollutvalget krevde i september 2025 en redegjørelse for de økonomiske disposisjonene i saken. Til tross for dette fikk ikke plenum noen redegjørelse ved første ordinære samling i desember.
• Hemmelighold av prosjektplaner:Sametingsrådet har nektet plenum innsyn i styringsdokumenter for prosjekter med en verdi på 25,9 millioner kroner årlig (i forbindelse med 2026-budsjettet). Forslagsstillerne mener dette svekker den parlamentariske kontrollen.
• Håndtering av folkevalgts dødsfall: Det rettes alvorlig kritikk mot Sametingets håndtering av Mikkel Eskil Mikkelsen i en vanskelig situasjon. De etterlatte krever granskning av rettssikkerhet og dokumenthåndtering i saken, som nå ligger hos kontrollutvalget.
• Svikter sitt politiske ansvar: Forslagsstillerne konkluderer med at presidenten ikke har tatt det overordnede ansvaret for å sikre tillit, omdømme og legitimitet til Sametinget som institusjon.

– Må abonnere på lokalavisa for å vite hva rådet gjør

Larsen kritiserte presidenten for å holde tilbake informasjon. Hun pekte på at rådets beretning ikke nevner direktørsaken med et ord, og heller ikke opplyser om at det er konstituert en midlertidig direktør.

– Jeg skal ikke være nødt til å abonnere på iFinnmark for å finne ut hva rådet gjør, sa Larsen fra talerstolen, med henvisning til at informasjon ofte når media før de folkevalgte.

Avviser arroganse

Konfrontert med Larsens påstander om at hun viser arroganse overfor plenum, er presidenten avvisende.

– Det er en personlig vurdering som hun er nødt til å utrede noe nærmere. Det eneste jeg kan gjøre, er å forsikre at jeg tar mitt ansvar på største alvor, svarer Muotka.

Presidentens forsvar: – Bygger et bunnsolid fundament

Sametingspresidenten forsvarte seg mot anklagene ved å vise til at direktørsaken omhandler personalsaker som er vanskelige å diskutere åpent i plenum, men at hun tar oppryddingen på «aller største alvor».

– For at Sametinget skal være en sterk aktør, må vårt eget fundament være bunnsolid, sier Muotka.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) la til at mange av sakene opposisjonen kritiserer nå ligger til formell behandling i Kontrollutvalget.

Etter at flertallet stemte ned mistillitsforslaget, var presidenten tydelig på at hun er klar for å fortsette arbeidet med det samme parlamentariske flertallet i ryggen:

– I min tid som president har vi hatt en serie saker som har vært veldig alvorlige fra første stund. Men nå er det votert over dette forslaget, og det er avklart. Det samme tillitsgrunnlaget som vi startet opp med i denne perioden, det foreligger fortsatt, sier Muotka.

Hun la ikke skjul på at rollen har vært utfordrende, men var klar på veien videre: – Det akter jeg å ta vare på så godt jeg kan. Og så skal jeg gjøre den jobben som jeg har. Den er krevende, og den tar jeg på største alvor.

Opposisjonspartiene støtter ikke forslaget

De andre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og Samisk Arbeiderfellesskap støtter ikke Nordkalottfolkets forslag.

Tom Sottinen (Ap) sier seg enig i en del av kritikken mot presidenten, men sier at mange av sakene fortsatt behandles.

– Derfor mener vi at mistillit ikke er et riktig virkemiddel nå, og vi kommer ikke til å støtte mistillitsforslaget. Det betyr ikke at vi på et senere tidspunkt kommer til å endre mening, sa Sottinen fra talerstolen.

Tom Sottinen og Arbeiderpartiet støtter ikke mistillitsforslaget.

Også partiet Samisk Arbeiderfellesskap ga presidenten hard kritikk. Arild Inga sa fra talerstolen at mye av det som har skjedd er tvilsomt, og minnet om at tillit er helt avgjørende for det Sametinget driver med.

– Det er ikke grunnlag for å støtte et mistillitsforslag per i dag, sa Inga.

Han kom imidlertid med et krystallklart varsel: Dersom situasjonen forverrer seg, vil de vurdere å støtte et forslag om mistillit ved en senere anledning.