Herold

• Det er en krigsforbrytelse, sier forsker og professor. Flere titalls millioner mennesker kan bli rammet.

Kort fortalt

• Iran og Bahrain hevder at avsaltningsanlegg er blitt rammet i angrep i Midtøsten-krigen.
• Slike anlegg gjør sjøvann om til drikkevann og er avgjørende for landene rundt Persiabukta.
• Eksperter advarer om at angrep på anleggene kan få alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Denne helgen hevdet både Iran og Bahrain at det hadde vært angrep på avsaltningsanlegg, eller desalineringsanlegg i landene. Dette er anlegg som renser havvann slik at det blir drikkevann.

Nå advarer eksperter om at eventuelle angrep på disse anleggene kan true drikkevannet til millioner av mennesker i Gulf-statene.

- Hvis slike anlegg faktisk blir mål for angrep, er det en alvorlig eskalering. Det er en ny type mål i denne krigen, sier forsker Charlotte Lysa til Dagbladet.

Hun er seniorforsker ved NUPI og forsker på politikk og samfunn i Gulfstatene, særlig Saudi-Arabia og Qatar.

- Alvorlig

Lørdag anklaget Irans utenriksminister Abbas Araghchi USA for å ha angrepet et avsaltningsanlegg på Qeshm-øya, noe som skal ha påvirket vannforsyningen til 30 landsbyer, skriver New York Times. Det er foreløpig uklart om noen av anleggene er satt ut av drift.

- Å angripe Irans infrastruktur er et farlig trekk med alvorlige konsekvenser. Det er USA som har skapt denne presedensen – ikke Iran, skrev Araghchi på X.

Både USA og Israel har avvist anklagen, skriver Wall Street Journal.

Dagen etter opplyste Bahrains innenriksdepartement at en iransk drone hadde «forårsaket materielle skader» på et avsaltningsanlegg i landet, ifølge New York Times.

Myndighetene anklaget Iran for å angripe sivile mål «vilkårlig», men sa vannforsyningen ikke er påvirket. Iran har ikke kommentert anklagen.

Angrep på eller nær avsaltningsanlegg

Bahrain (8. mars): Bahrains myndigheter sier en iransk drone skadet et av landets avsaltningsanlegg. Vannforsyningen skal ikke være satt ut av drift.

Iran – Qeshm-øya (7. mars): Iran hevder et amerikansk angrep traff et avsaltningsanlegg og påvirket vannforsyningen til rundt 30 landsbyer. USA avviser anklagen.

Kuwait – Doha West: Det er rapportert skader ved kraft- og avsaltingsanlegget Doha West, trolig etter angrep i området eller avfall fra nedskutte droner.

De forente arabiske emirater: Skader er også rapportert ved Fujairah F1 kraft- og vannkompleks etter angrep i nærheten.

Dubai: Iranske angrep mot havnen Jebel Ali landet rundt 20 kilometer fra et av verdens største avsaltningsanlegg.

Kilder: AP News, The New York Times, AP / ABC News, Al Jazeera

Nupi-forsker Lysa vil ikke spekulere i om Iran målrettet går etter avsaltningsanlegg.

- Det er vanskelig å si hva som faktisk er målrettede angrep. En del av skadene på eller i nærheten av avsaltningsanlegg ser ut til å henge sammen med at de ligger nær andre mål som har blitt angrepet. Samtidig anklaget Bahrains myndigheter i går Iran for å ha gått etter slike anlegg, sier hun og fortsetter:

- Hvis det stemmer at gårdagens angrep i Bahrain var et målrettet angrep på et avsaltningsanlegg, er det kjempealvorlig.

Lysa peker på at tidligere angrep har rammet oljeinstallasjoner og mål som flyplasser.

- Akutt

- Oljeinstallasjoner og flyplasser er svært viktig for verdensøkonomien og for disse landene økonomisk og politisk. Men desalineringsanleggene og tilgangen på ferskvann er en mer akutt humanitær sårbarhet. Det kan ha store humanitære konsekvenser, sier Lysa.

Hun viser til hvor avhengig Gulf-statene er av avsaltingsanleggene, og at landene i Gulfens samarbeidsråd – Kuwait, Bahrain, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Oman – i stor grad får ferskvannet sitt fra avsaltning av sjøvann.

Det ligger hundrevis av avsaltningsanlegg langs Persiabukta. Over 90 prosent av det avsaltede vannet i regionen produseres ved rundt 50–60 store anlegg, ifølge AP News.

I Kuwait kommer rundt 90 prosent av drikkevannet fra avsalting, mens andelen er rundt 86 prosent i Oman og omkring 70 prosent i Saudi-Arabia.

Til sammen bor rundt 60 millioner mennesker i disse landene.

Avsaltningsanlegg har lenge vært sett på som et mulig svakt punkt i regionen. Under Gulfkrigen på 1990-tallet ble slike anlegg også angrepet.

Et lekket amerikansk diplomatisk dokument fra 2008 advarte om at Riyadh måtte evakueres innen en uke hvis avsaltningsanlegget i Jubail eller tilhørende rørledninger og kraftinfrastruktur ble alvorlig skadet, skriver AP News.

Siden da har Saudi-Arabia investert i rørledninger, vannreservoarer og andre reserveordninger for å dempe kortsiktige avbrudd. Det samme har De forente arabiske emirater gjort. Mindre stater som Bahrain, Qatar og Kuwait har færre reserver.

Frykter angrep på sivil infrastruktur

Professor Jan Selby ved University of Leeds mener det er en reell risiko for at vanninfrastruktur kan bli mål i konflikten, men da særlig fra Israel sin side.

- Israel har en etablert strategi der de rammer sivil infrastruktur for å legge press på motpartens befolkning og ledelse, sier Selby til Dagbladet.

Han er professor i internasjonal politikk og klima ved University of Leeds og forsker blant annet på vannpolitikk, klima og konflikter i Midtøsten.

Strategien, ofte omtalt som Dahiya-doktrinen, ble brukt i Libanon og senere i Gaza.

- Jeg vet ikke i hvilken grad denne strategien allerede blir brukt i Iran. Men den finnes som en etablert del av Israels krigsstrategi. Derfor er det en klar risiko for at de kan gå i den retningen, sier Selby.

Han sier at Iran bruker desalinering, men ikke er så avhengig av det som Gulf-statene. Israel er også avhengig av desalinering, og har investert mye i det de siste 25 åra.

Selby understreker samtidig at det å målrette sivile vannsystemer er forbudt etter krigens regler.

- Å angripe sivil vanninfrastruktur er en krigsforbrytelse, sier han.

Selby mener det er mindre sannsynlig at Iran bevisst vil angripe slike anlegg i gulfstatene.

- Iran retter i hovedsak sine angrep mot amerikansk militær tilstedeværelse i regionen. Å ramme vannforsyningen vil først og fremst ramme lokalbefolkningen, sier han.

Ikke bare klima

Flere har pekt på klimaendringer som en forklaring på regionens økende avhengighet av avsalting. Selby mener det bildet er for enkelt.

- Avhengigheten skyldes først og fremst kraftig økning i vannforbruket, ikke klimaendringer, sier han.

Sterk befolkningsvekst, urbanisering og intensivt jordbruk har ført til at mange land har overutnyttet grunnvannsressursene sine.

Samtidig er selve avsaltningen tett knyttet til fossil energi.

- Avsalting er svært energikrevende og avhenger i stor grad av olje og gass. Det er en viktig grunn til at gulfstatene har kunnet bygge opp disse systemene, sier Selby.