Herold

Helga blir ofte brukt til refleksjoner over uka som har gått, eller kanskje på måneden som man har lagt bak seg. Tankene kan også ofte dreie inn på hva man har foran seg, hva som er i vente. For meg har denne helga bydd på alle de ovennevnte.

I slutten av februar hadde Eirik Haugen en kommentar i debattfeltet til ØP med den treffende overskriften «Sprikende staur». Jeg leste kommentaren med den konklusjonen at ja, nå har du blitt en staur, Thomas. En sprikende en sådan.

For redaktøren har helt rett, det er ingen enkel oppgave for en gruppeleder å samle en hel gruppe bak seg i en så følelsesmessig betent sak som skolestruktur er. Oppgaven blir selvfølgelig ikke enklere når du har slikt et «utskudd», eller staur om du vil, som er forutinntatt og bestemt før diskusjonen og debatten nesten i hele tatt har startet.

Det er noen som har spurt meg hvorfor det er slik, og det enkle svaret er; jeg har lovet velgerne å kjempe for det de har kjært, som nærskolen sin. Mange av de som ga meg sin stemme på valgdagen i 2023 gjorde nettopp det på grunn av mitt synspunkt på nærskolen. Selvfølgelig var det andre argumenter også, sammen med et valgprogram, men det kom nok mange skolestemmer.

Så går debatten sin skjeve gang, med eksperter og tall, med de som har skoene på, med de som kjenner nærmiljøet og verdiene, med administrasjon og politikere, med de som eier sannheten og med følelsesmenneskene.

Hvordan skal jeg som politiker og folkevalgt forholde meg til dette? Hvem skal man tro på, hva er sant, hva er oppkonstruert og ikke minst, hva er barnas beste?

Det er nok ikke engang enighet om hva som er barnas beste, men da velger nok jeg magefølelsen, hører på de jeg stoler på, og ikke minst, lytter til saklige argumenter. Sikkert noen som ikke er enige i det siste, men skitt au, vi kan ikke være enige i alt ?

Det verste ordet i debatten, vet du hva det er? ROBUST.

Ja, men hva er robust da? For noen er det store, uoversiktlige fagmiljøer med mange ansatte som nærmest ikke kjenner hverandre. For meg er det lærerkollegiet på Langestrand skole ...

De kjenner hverandre, jobber sammen, spiser sammen og ikke minst, de kjenner hverandres elever. Om ordet robust fortsatt skal brukes så er det her jeg bruker det, på kollegiet som er så sterke sammen, som jeg mener er til elevenes beste. Mener jeg at det er en styrke at elevene kjenner hverandre på tvers av trinnene? Jo visst mener jeg det, det blir oversiktlig i mindre miljøer.

Så hva med tallene som spriker i alle retninger, slik staur kan gjøre, hva med tallene? Her må jeg si, for min egen del, at de enste tallene jeg er helt sikker på er følgende: Ja, vi blir flere eldre her i kommunen, det er enkelt å telle disse, så det tallet er greit.

Men hva med de yngste? Noen kan vi telle nå, men det er neimen ikke sikre tall. Vi har tilflytting til kommunen, hvilke tilbud skal vi gi dem som kommer flyttende? Hvor mange planlegger en familieforøkelse, det vet vi ikke, det finnes bare antakelser og ymse prognoser. Ja, det ser ikke bra ut for Norge, men hva med vår lille andedam? Kommer det flere hit en prognosene sier, blir det født flere?

Her er det artig å være politiker. Kommunedirektøren ved prosjektleder sier at prognosene er fallende, det blir færre barn. Så sier kommunedirektøren, ved leder for Samfunnsutvikling, at barnefødslene øker og over 52 % av de som flytter til Larvik er under 30 år. Det må da være positivt, tenker da på det siste ...

Når tallene heller ikke blir vasket skikkelig, ja da står jeg ved mitt opprinnelige standpunkt jeg. Bare for å velge et eksempel fra en skole jeg kjenner godt; Denne skolen hadde et antatt vedlikeholdsetterslep og behov for fremtidige investeringer på kr 53 millioner i desember 2025. Det ble påpekt at tallene var uriktige, men administrasjonen sto på sitt. Litt forunderlig da at tallene er vasket nå på nyåret og summen har krympet til kr 28 millioner. Også dette er for høyt i forhold til faktisk behov og allerede utført, men hallo, hvorfor ble ikke dette gjort i fjor? Kanskje debatten da hadde vært bedre og mer sannferdig.

Så ja, dette var en lang refleksjon, men for meg, en viktig en sådan. For det er nå en gang så enkelt, har man lovet noe så får man holde det man lover. Så får hver og en kjenne på egen samvittighet, men jeg sover i hvert fall bedre når min samvittighet er ren, selv om det fører til bruduljer. Så får jeg heller være det stauret som ikke passer inn. Greit å avslutte dette innlegget med ønske om en god søndag og det Haugen reflekterte over i sitt innlegg:

Det skal jammen politisk kløkt til for å bære alle staur.

(Red.anmr: Dette innlegget ble først publisert på Facebook-siden til Thomas Løvald)