Herold

Tittelen er hentet fra et intervju i Tønsbergs Blad med Geir Brendeland, som er professor ved arkitekturhøyskolen NTNU i Trondheim. I den heftige debatten om Hvistendahlgården og Torvkvartalet er professoren tydelig på at et motforslag må utformes på en seriøs måte. Det vil si med kostnadsanalyser, byggeforskrifter, universell utforming, ventilasjon etc. På den annen side mener han at utbyggerne må bli mer opptatt av fasadene.

Nå er det vel ikke bare utbyggerne som trenger å være opptatt av fasadene. Det er vel først og fremst arkitektene som må få fart på de kreative hjernecellene. I praksis betyr det at arkitektene må bli lommekjent med arkitekturhistorien. For noen år siden vikarierte jeg på Arkitekthøyskolen i Oslo. Fagområdet var arkitekturhistorie, et spennende fagfelt etter mitt skjønn, men ikke etter studentenes. Hva skulle de med fortidens bygninger og byggeskikk? Den tiden var jo forbi.

Denne holdningen har vært banebrytende og bærende hos arkitekter siden tidlig 1900-tall. Det må være ganske sjokkerende for dagens arkitekter at nå kan hele arkitekturhistorien være digitalt tilgjengelig via AI. Ikke at de skal bygge likt med fortiden, men for å hente inspirasjon. Slik arkitekter har gjort til alle tider, bortsett fra etter modernismens gjennombrudd. Da ble fortidsangsten et vedvarende traume, som vi selv i dag ser eksponert i det nytegnede Hvistendahl-bygget til BRA arkitekter.

Det er en interessant fagdissens som nå utspiller seg mellom forslag og motforslag. Professor Brendeland er skeptisk til bruken av AI-genererte tegninger, men hvor kan dagens arkitekter finne historisk inspirasjon til en fruktbar byfornyelse? I Torvkvartalet ligger det historiske stiluttrykket synlig for alle og enhver. Allikevel klarer BRA arkitekter å tegne et forslag som arrogant tilsidesetter kvartalets stilhistoriske premisser. Og det i strid med kommunepolitikernes spesifikke krav.

Arkitekturprofessor om Torv-debatten: – Tønsberg tilhører befolkningen. Når man er utbygger her, så bygger man på tomta til alle

Mangler historisk forankring

Det er i denne kriselignende kreativiteten professor Brendelands faglige råd «jobb med fasader og uttrykk» virker lite konstruktivt. Hvis arkitektene ikke har en historiefaglig vinkling som styringsprinsipp får vi bare kasseblokker uten stedskarakter. Her er det fasader og uttrykk til overmål, men ingen estetikk. Det som mangler er en stilhistorisk forankring, i en arkitektonisk tidløshet man bare finner i arkitekturhistorien. Da dreier det seg ikke om å kopiere et formuttrykk fra fortidens vakre bygninger, men å la seg inspirere.

Det er i dette inspirasjonsperspektivet at arkitektstudenter må bli kjent med fortidens formverden og byggeskikk, kort sagt den tidløse (klassiske) arkitekturen. Først da har man noe å jobbe med som kan skape vakre fasader og ditto formuttrykk. På det punkt synes jeg professor Brendeland burde vært mer informativ og avklarende. Dagens arkitekter, enten de er unge eller tilårskomne, må jo ha noe mer å fylle fasadene med enn bare geometriske kasser på geledd.